Preben presterer

Min fiendes fiende er min venn, heter det i et ordtak. Men hva skjer når begge dine fiender også viser seg å være fiender? Da ender vi opp i en skikkelig USA-Kina-Sovjet-affære. I og med at jeg er mot kald krig, skal jeg gå så langt som å si meg helt enig med Preben Z. Møllers kronikk «Stakkars horebukker». Ikke i alle detaljene – til det er for mange avsnitt umulig å avkode – men i hovedinnretningen. Møller kritiserer nemlig Mads Larsen for å glemme og overse makt- og fattigdomsperspektivet, samt å opphøye erfaringene til en liten minoritet som allmenngyldige.

Jeg er selvsagt overrasket, når det kommer fra en mann som generaliserte sine egne erfaringer til en hel hovedoppgave, og på veien rotet nettopp sammen mikro og makro på rent uforglemmelig vis; men det skal ikke hindre tøværet. Her kommer det: Ta den, Larsen!

Men for å være litt kjip skal jeg ta med en alternativ teori, basert på Møllers strålende og samfunnsrefsende analyse i Pen søker trygg. ¹ Møller har egentlig ikke plutselig spontanlært innføringskursene i sosiologi, han bare benytter dem for å virke trygg slik at han kan skaffe seg Pen. For hvem vil vel ha en mann som hevder at du i mikro beskytter deg slik at du i makro kan få mindre lønn og derfor i mikro trenger mer beskyttelse? Ikke bare er det nedsettende – det er jo også hjernevrengende nonsens! Ingen ville klare å leve med en slik mann. Da heller en Møller á la denne debatten: Refsende mot horebukkene.