Et graverende inngrep
I gamle dager var det meste fint. Da kunnne vi menn la våre instikter være styrende for enhver beslutning. Ville vi voldta, kunne vi voldta. Ville vi drepe uskyldige munker for å få penger, gjorde vi det. Stjal en tjenestetøs fra oss, kunne vi drepe henne (etter at vi hadde voldtatt henne).
Deretter kom alle disse lovene som skulle regulere våre innfall. Fysj og føy, om jeg tør si det; Magnus Lagabøte, for en drittfyr. Plutselig ble det uglesett å tafse på tilfeldig forbipasserende. Det ble ualminnelig å få lov til å drepe tjenere. Voldtekt var til og med forbudt, om enn mest på papiret. Å holde slaver var forbeholdt amerikanerne. Men en enklave av vår makt og myndighet forble: Vi bemidlede hadde enda muligheten til å kjøpe oss kjøtt.
Senere skulle menneskets ukrenkelige «rettigheter» komme i veien for våre instinkter. Lover i krig – har De hørt på maken? Og likestilling mellom kjønnene! (Om enn bare proseduralt, vi har jo selvsagt enda alle pengene). Tenk at man i dette primærinstinktundertrykkende samfunnet begrunner lovene med utgangspunkt i universelle og vilkårsløse «rettigheter»! Hva med min rett til å få utløp for akkurat det jeg vil – uten å tenke på verken kortsiktige eller langsiktige konsekvenser for noe annet enn min egen pikk? Skal liksom politikken og samfunnet tenke på slikt? Narr meg ei til å le!
Å skrive motinnlegg mot Mads Larsen er selvsagt fullstendig fåfengt og kontraproduktivt. Av Larsen og hans likesinnede tolkes alt selvsagt som et bevis på at det forferdelige statsfeministmatriarkatet er ute etter å kneble ham. Men vær trygg, Mads. Jeg er ikke interessert i å gjøre noe som helst som kan minne om seksuelle eller seksualitetsrelaterte handlinger, herunder knebling og knyting, sammen med deg.
En liten addon: Jeg er selvsagt enig i det juridisk problematiske med generaliserte regler på tvers av landegrensene (men jeg hører ikke hr. Larsen klage over at vi stiller krigsforbrytere for domstolene her i Norge). Det forandrer imidlertid ikke på noe av det som gjelder det prinsipielt etisk riktige.