Femi debatt

En debatt som involverer Mihoe, Saccarina, Fr. Martinsen, Minneapolise og Hjorthen? Det er sannsynligvis verd å få med seg. Med et forenklende penselstrøk oppsummerer vi: Hjorthen insinuerte at feminister må være sinna & stygg¹ , hvorpå Minneapolise benyttet anledningen til å poengtere at hun sminker seg og kaller seg ikke feminist (selv om hun er det etter definisjonene), og at feminisme bør bety at man kan få pynte seg hvis man vil. De tre øvrige ser på dette er et prinsippløst frafall fra et ord som har viktigere konnotasjoner enn fravær av barbering, og at analysen om at feminister påfører andre kvinner et uoppnåelig antiskjønnhetsideal halter.²

Jeg er feminist, i den forstand at jeg mener samfunnets strukturer og systemer må endres for å etablere en lik footing for begge kjønn, og at det uten tvil dominerende kjønn for vårt samfunns strukturer og systemer er det mannlige. Jeg steiler når Minneapolise sier:

Når selvutnevnte feminister ser ned på jenter som bryr seg om utseende så er det akkurat like dømmende og ufeministisk som når sminkeberter ser ned på jenter som ikke bryr seg.

Det er nytt for meg at feminister (finnes det noen annen sort enn selvutnevnte?) driver med slikt. For meg er feminisme uløselig knyttet til systemkritikk og kulturanalyse. Da begynner man gjerne med å se på kjønnsrollenes begrensninger, og kommer raskt frem til at det sterke fokuset på kvinnens utseende begrenser henne i mange situasjoner, og reduserer henne til hennes kjønnede egenskaper i andre.

Hvis man tolker dette som en kritikk av den enkelte kvinne som oppfører seg konformt i dette systemet, er man på ville veier. Den feministiske kritikken handler jo nettopp om at kvinner må underlegge seg en slik trang og veldig kjønnet rolle for å tilpasse seg samfunnet, og da kommer det vel ikke som noen overraskelse at man nettopp vil finne trange kjønnsroller i det angjeldende samfunnet. Jeg har aldri møtt noen feminister som hevder at man av den grunn skal endre kvinnene. Feminister endrer samfunnet.

Den andre delen av analysen er at dette dreier seg om en maktkamp, ikke nødvendigvis mellom kjønnene, men om hvorvidt menneskene skal være noe mer enn sine kjønn i en gjennomkommersialisert og -seksualisert hverdag. Her griper feminismen over i en generell kritikk av samfunnet, og igjen peker den tilbake på grunnleggende strukturer. Dette er den historiske årsaken til at feminismen springer ut av sosialismen: Frigjøring av mennesket fra kjønnsrollenes åk har både strategiske fellesarenaer med og lignende metoder som frigjøring av arbeideren fra kapitalistens. Nå har sosialismens menneskesyn blitt såpass innarbeidet i andre ideologier at feminismens ideer også kan bygge videre på andre plattformer enn den sosialistiske, men kjernen forblir: Det er en kontinuerlig interessekamp mellom de som ønsker frigjøring og de som ønsker slaveri.

Av disse to forskjellige analytiske ståstedene blir det klart at stadige påminninger og bevissthet om kjønnsrollenes begrensninger er sentralt, og mye mer sentralt for jenter og gutters muligheter i fremtiden enn å bekjempe de feministiske spøkelsene som hjemsøker Minneapolises sminkesamvittighet.

Noen disclaimere er sikkert på sin plass før det kommer flames: Jeg syns også at alle som har lyst til å sminke seg, skal få lov til det. Jeg ser ikke ned på mennesker som er pene. Jeg mener ikke at folk som ikke kaller seg feminister nødvendigvis må være dumme, stygge, pene eller sminkede, men jeg aksepterer det dersom de er det. OK? Nok nå?