Europa i finansknipa?
Hvis Daily Telegraph har rett, så er europeiske banker og finansinstitusjoner enda mer floket inn i finanskrisa enn sine amerikanske brødre og søstre:
It turns out that European regulators have allowed even greater use of «off-books» chicanery than the Americans. Mr Paulson may have saved Europe.
Most eyes are still on Washington, but the core danger is shifting across the Atlantic. Germany and Italy have been contracting since the spring, with France close behind. They are sliding into a deeper downturn than the US.
Det er i så fall interessant. I Norge ga hele panelet i Redaksjon 1 en annen fremstilling: Dette er primært et amerikansk problem, og Norge må vente og se på hva som skjer i Amerika.
Så, dersom Telegraph har rett, hvorfor har da boblen sprukket i USA først? Det kan ha en sammenheng med at bankvesenet og finanstjenestene i langt større grad enn i Europa er desentralisert og fragmentert. I Europa er hovedprinsippet at hvert land har noen få store finansinstitusjoner, og disse tar seg av bortimot alle deler av finanssektoren. I USA er det i langt større grad spesialiserte banker og institusjoner innenfor hvert marked og delmarked. En slik fragmentering sørger for at opplysninger om bankenes finansielle situasjon blir offentlig på et langt tidligere tidspunkt.
For en bank er det veldig viktig å fremstå utad som solid. Virker banken råtten, blir den råtten, fordi alle innskytere tar pengene sine ut. Det er derfor en fordel for bankene å kunne handle internt, slik de får gjøre i Europa. I USA må alle finansinstitusjoner handle eksternt og med hverandre, og dermed synliggjøres tapene og risikoene raskere. Det kan være forklaringen på at det sprakk først i USA: kundene fikk se de råtne eplene som europeiske banker fortsatt skjuler.
Men legg merke til at dette også betyr at europeiske banker på en helt annen måte kan klare å overleve denne typen rom sjø. Så lenge kundene opprettholder tilliten til banken, er det faktisk ikke avgjørende at banken faktisk er solid – inntil en viss grense.
Når alt dette er sagt, er min magefølelse at Telegraph tar feil. Hovedårsaken til finanskrisa er et sjokk i prissettingen av risiko knyttet til derivater og kompliserte verdipapirinstrumenter, og jeg tror at slike instrumenter utgjør en langt mindre del av balansen til europeiske banker. I Norge, for eksempel, har Kredittilsynet svært gode muligheter til innsyn i bankenes eiendeler og gjeld, og ville gjort anskrik dersom bankene hvilte på finansielle leirføtter. Eller hva?