Bassengkonspirasjonen

En av ulempene med å være innbygger i den globale landsbyen Internett er eksponeringen for alle konspirasjonsteoriene. De er så mange, så rare, så velutviklede og så gjennomført paranoide at man blir sliten av å se snurten av dem.

Men denne er bare morsom. Det er ikke for det, den er alvorlig ment. I grove trekk beskriver den en sammensvergelse, kløktig og grusom, som skal sørge for nesten uendelige pengeflommer fra Kulturdepartementet i Oslo og fine, rene basseng. Det hele begynner med at Kommunebyråkratene stenger bassenget.

Via obskure formuleringer om driveplikt i tippemiddelregelverket kommer deretter Jan Vogt frem til at de som står bak at kommunale basseng legges ned, er:

«en liten gruppe i kommuneadministrasjonen som får urimelig stor makt, og som dermed i unødvendig stor grad kan støtte opp om «venner og kjente» i saksbehandling, ved ansettelser og til oppdrag»

Ja. Fordi det å fjerne arbeidsplasser og vedlikeholdsoppdrag er en super måte å gi fordeler til venner og kjente.

Årsaken, i følge Bassengkonspirasjonsteorien, til at bassengene legges ned, er overraskende nok ikke pengemangel. Det er onde kommunebyråkrater som forsøker å presse staten for penger ved å først 1) legge ned bassengene, deretter 2) bli pålagt å ikke legge dem ned (pga. tippemiddelreglene), og så 3) kreve mer penger fra staten for å opprettholde bassengtilbudet. Og grunnen til at bassengene ikke blir fylt opp, er at staten ikke gjør trinn 2 ordentlig. Dette er jo helt åpenbart mye mer sannsynlig enn at kommunene 1) mangler penger, 2) kutter i tilbudet for å kunne betale og 3) klager over at kommunene får for lite penger.

Det er morsomt med slike teorier. De forutsetter altså at kommunene tror at staten kommer til å pålegge dem å opprettholde bassengtilbudet, men at staten ikke gjør det likevel. Hvorfor vet denne Vogt mer om statens reaksjonsmønster enn disse onde kommunebyråkratene?

PS: Jeg skjønner at Vogt mener at innlegget er en politisk kommentar/analyse. Men, som Einstein sa det, «det enkle er ofte det beste». Noen ganger er det nok å se på hvilke begrunnelser politikerne oppgir, uten å lete etter korrupte byråkrater i skapene.