Fascist i fisering

Ali Esbati har tidligere omtalt den stadige begrensningen av rettigheter i antiterrorismens navn for fascistifisering. Det er ytre venstre fløy som har beredskapen intakt i dette spørsmålet, fordi de var den forrige skyteskiven for slike kampanjer.

Sverige har tatt et solid steg tilbake i retning av den kalde krigens overvåkingssamfunn med sin nye lov om politisk styrt og vilkårlig overvåking. Argumentene som har vært fremlagt for loven er smått utrolige. Her er Allan Widman, delegat i Riksdagen for Folkpartiet:

I grund och botten handlar det om i vilken utsträckning vi ska kunna upptäcka hot mot svensk säkerhet i bred bemärkelse. Ett exempel kan hämtas från den 25 november 2005 då den svenska utlandsstyrkan i Afghanistan råkade ut för ett attentat där två dog. Sådana attentat föregås med största säkerhet av någon form av kommunikation.

Legg merke til at overvåking av borgere i Sverige legitimeres ved hjelp av et angrep i Afghanistan, og at resonnementet bygger på at terrorisme krever kommunikasjon. Hvis ikke dette resonnementet er feilsitert, bør Allan Widman trekke den logiske slutningen at all kommunikasjon i alle land i prinsippet utgjør en terrortrussel mot svenske borgere, og følgelig bør overvåkes.

Fredrick Federley, som i utgangspunktet er en liberal sentrumspolitiker, kommer veldig nær å psykologisere seg selv:

– Och den dagen vi, Gud förbjude, drabbas av ett terrordåd i Sverige kommer väljarna att halshugga oss politiker om vi inte tagit fram en sådan här åtgärd.

Dermed trekkes det opp et klart bilde av at loven beskytter mot terror, mens ikke-lov gjør landet usikret mot terror. Denne hypotesen er ufalsifiserbar – uansett hva som skjer, vil man alltids kunne si at å ikke vedta loven ville gjort saken verre. Dessuten overser dette resonnementet at det kan finnes andre og viktigere tiltak for å redusere terrortrusselen.

Å forsvare abstrakte rettigheter som personvernet er vanskelig, fordi trusselen om invadering i privatlivet oppleves som liten for de fleste. For å nå frem, må man argumentere for at folk er tryggere med rettighetene enn med overvåking – men da går også resonnementet via at myndighetene ikke er til å stole på. For politikere er dette både vanskelig å forstå (fordi de naturligvis har troen på sin egen uskyldighet), og vanskelig å kommunisere (fordi de bruker resten av året på å si det motsatte). Samtidig har skepsis til myndighetene sterk støtte blant folk flest, noe de store protestene i Sverige har vist.

Argumentasjon gjennom sitater fra de dødes rekker er ikke noe jeg vanligvis liker, men når det gjelder slike spørsmål finnes det en uendelig skattkiste. Her er derfor noen sitater:

• «Quis custodiet ipsos custodes» (Hvem overvåker overvåkerne?) –Decimus Iunius Iuvenalis, Satirer VI, ca. år 100 e.kr.
• «Dat veniam corvis, vexat censura columbas» (Sensur frikjenner ravnen, men jakter på duen) – Decimus Iunius Iuvenalis, Satirer II, ca. år 100 e.kr.
• «Once a government is committed to the principle of silencing the voice of opposition, it has only one way to go, and that is down the path of increasingly repressive measures, until it becomes a source of terror to all its citizens and creates a country where everyone lives in fear» –Harry S. Truman, tale til Kongressen (1950).
• «An idea that is not dangerous is unworthy of being called an idea at all.» –Oscar Wilde
• «If librarianship is the connecting of people to ideas – and I believe that is the truest definition of what we do – it is crucial to remember that we must keep and make available, not just good ideas and noble ideas, but bad ideas, silly ideas, and yes, even dangerous or wicked ideas.» –Graceanne A. Decandido
• og naturligvis, den udødelige Benjamin Franklin: «They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety.», Historical Review of Pennsylvania (1759).