La barna stemme!

Marianne Borgen fra Oslo SV og Toril Berge fra Oslo Venstre foreslår i et privat forslag å prøve ut 16-årig stemmerett for kommunevalget i Oslo. 16-årig stemmerett betyr i praksis at alderen for førstegangsstemming i kommunevalg flyttes fra 18-22 år til 16-20 år.

Det er en god idé, av følgende grunner:

• Den viktigste prinsipielle innvendingen mot 16-årig stemmerett er at det er problematisk med umyndiges deltakelse i dannelse av lover og spørsmål om krig og fred, fordi de selv ikke kan sendes i krigen og ikke selv kan inngå kontrakter. Men dette er argumenter som ekskluderer 16-åringer fra stortingspolitikken, ikke kommunepolitikken. Kommunen er først og fremst en tjenestetilbyder – og 16-åringene er storforbrukere av disse tjenestene.
• Den viktigste pragmatiske innvendingen er at 16-åringenes uvitenhet og umodenhet vil føre til en forflating av politikken (for å tekkes denne velgergruppen) eller mer uinformerte valg. Dette er imidlertid i sterk strid med de erfaringene som trekkes fra andre forsøk. I tillegg er Oslos ungdom vesentlig bedre informert og opptatt av politikk enn resten av landet – fordi Oslo-foreldre er vesentlig bedre utdannet. Hvis man hevder at Oslos 16-åringer ikke kan få stemme fordi de ikke er modne nok, må man også erkjenne at denne kritikken gjelder den gjennomsnittlige 20-åring fra distriktene.
• 16-årig stemmerett i de relativt uviktige lokalvalgene presser frem politisk interesse og skolering allerede i slutten av ungdomsskolen, og gjør at i alle fall 50 % av velgermassen vil ha deltatt i et valg før de blir kastet ut i et stortingsvalg. Det vil formodentlig gjøre både interessen og kunnskapen blant velgermassen til stortingsvalg sterkere.
• Etter mitt syn er det rent politisk-pragmatisk viktig å styrke unge voksnes innflytelse, ved å gjøre dem til en større velgergruppe. På grunn av at unge voksne potensielt ikke får stemme i et kommunevalg før de er 21 år (og dermed ofte har flyttet fra hjemkommunen), og at mange ikke er nok involvert i det politiske liv til å benytte stemmeretten, er dette en gruppe som partiprogrammene nedprioriterer. Det fører til en dreining av kommunale midler fra ungdomstiltak til tiltak for småbarnsfamilier og eldre.
• Etter mitt syn er det også prinsipielt riktig at ethvert menneskes interesser veier like tungt i fordelingen av velferdsgoder selv om mennesket tilfeldigvis er under 18 år. Jeg mener Barneombudets idé om å la barnefamilier ha større stemmevekt (i kommunevalg) er bra, så lenge den suppleres av at barnet får retten til å overta stemmen når det er modent nok. Det kan være ved en aldersgrense eller et annet kriterium.¹

Enkelte har anført det faktum at ungdom stemmer annerledes enn voksne som bevis på hvor umoden ungdom er. Det er naturligvis bare humbug. Dette faktum kan like godt «bevise» at eldre mennesker ikke tenker godt nok gjennom sitt valg, men heller stemmer i tråd med en konservativ lojalitet til et eller annet parti. En annen, og like god analyse, er at ungdommens mer idealistiske, kompromissløse tiltro til fløypartiene er det forventede resultatet av ungdommenes objektive interesser² og at fløypartiene i langt større grad er villig til å la ungdom være med å bestemme.