Fascisme for demokratiet

Fabian Stang tar kontroll over sin egen 17. mai-komité og fjerner alle forbud mot flagg. Det skulle virkelig tatt seg ut dersom tiåringene med svenske, pakistanske eller israelske flagg ble kastet ut av toget. Kanskje man skulle iverksette brenning av de respektive flaggene også?

Det er virkelig tragikomisk å lese kommentarene til artikkelen. Mens 17. mai-komiteens folk (som Saera Kahn) har et temmelig nyansert bilde av situasjonen, ønsker våre kjære landsmenn dagbladet-kommentatorene grovt sett å kriminalisere flaggbruk. Dette er jo tross alt dagen da vi feirer vår grunnlov!

Ja, kan man egentlig feire grunnloven på en bedre måte enn ved å bryte den?

Andre, som Siri fra Askim, mener at «Her tenkes det kun på invandrerbarna, som skal få vise hvilken nasjonalitet de er fra, men hva med oss nordmenn?». Ja, det er jo skikkelig vanskelig å få vise hvilken nasjonalitet du har på 17. mai, hvis du er norsk. Det kan virke som om den norske nasjonalfølelsen er fryktelig skjør, hvis du blir litt i tvil om den med en gang du ser et utenlandsk flagg.

Så langt jeg har sett, er det to viktige perspektiver i denne debatten:

• Når et lands myndigheter må tvinge sine innbyggere til å feire riktig flagg, riktig stat og riktig nasjonalitet, er vi ute på et farlig spor som minner om veldig stygge regimer. Jeg mener ikke at 17. mai-komiteen har gått inn for en slik tvangsbruk, men det er åpenbart at det finnes en stor understrøm av slike holdninger blant folk.
• Feiringen av 17. mai er ideologisk sleip (for å bruke Stephen J. Waltons ord) fordi den sauser sammen en feiring av staten med en feiring av nasjonen, og forkler seg som en feiring av folket. Dermed kan nasjonalistene late som om de forsvarer grunnloven, folket eller staten, mens de sprer nasjonalistiske ideer. Er det rimelig at 17. mai skal være en hyllest til nordmenn? Eller er den en hyllest til ideene i den norske grunnloven? Eller er den en hyllest til den norske staten?

Disse spørsmålene er mye lettere å besvare i andre lands nasjonaldager. I Sverige feirer man flagget (underlig skikk, det der), i Frankrike staten, i England dronningen og i USA konstitusjonen og uavhengigheten.