Registrering: et nødvendig onde

Abortregisteret får en viss oppmerksomhet i dag. Liberaleren hevder at alle er mot dette registeret. Det stemmer ikke. Jeg er for.

Norsk medisinsk forskning nyter svært godt av den omfattende registreringen av helseopplysninger i dette landet, spesielt kombinert med Statistisk Sentralbyrås såkalte registerdata – altså data om utdanningsnivå, inntekt, etnisk bakgrunn osv. Ved hjelp av gode anonymiserende funksjoner kan man også unngå at helsepersonell eller utenforstående får tilgang til mer enn de bør. Disse dataene har gitt svært viktige bidrag innenfor såkalte livsstilssykdommer og koblinger mellom miljømessige faktorer og sykdom – for eksempel innenfor røyking. Uten de skandinaviske registrene ville det tatt mye lengre tid å avvise tobakksselskapenes «forskning» som sprøyt.

Noen av reaksjonene på abortregisteret bærer preg av at debattantene ikke vet hva de snakker om. Noen høres ut som om de er sjokkerte over at aborter skal bli registrert. Men legejournaler finnes allerede, og registrerer allerede abortene. Identifiserende innsyn i slike journaler er enklere enn i et nasjonalt register. Og er det noen som alvorlig mener at vi skal slutte med legejournaler?¹

Et viktig poeng er at svært mange andre helseopplysninger allerede samles inn og benyttes på denne anonymiserte måten for å støtte opp forskningen. Jeg tror grunnen til at folk reagerer på dette registeret, er statusen til det medisinske inngrepet abort. Det forbindes med noe syndig og skamfullt, noe som ingen vil assosieres med. Men i realiteten er det et medisinsk inngrep som andre inngrep. Forskningen på bakgrunnsvariable hos kvinner som tar abort er viktig for å forstå hvilken innvirkning forskjellige medisinske og politiske trender har på seksualvaner og den såkalt reproduktive helsen. Ikke la gammelmoralen stå i veien.