Faglitteratur
Dette er et innlegg basert på nerdehumor. Jeg sitter og leser pensum, og må le litt av noen gode setninger. Først ut er Fredrik Sejersted:1
Konklusjonen er at instruksjonsretten [...] har kommet rekende på ei fjøl, ubemerket og udebattert, før den plutselig bare var der – så innlysende klar at «alle» uten videre tok den for gitt. Antakelig må det ha skjedd en gang litt ut i mellomkrigstiden.
God forskning. Det hele minner meg om Øystein Sundes begrep «siden tidenes litt ut på dagen».
Vi går videre til Trond Nordby:2
Øidne [valggeograf Gabriel Øidne, min anm.] blinket ut som pietismens kjerneområde en smal kyststripe som strakk seg langs vestlandskysten, Sørlandet og spissen av Vestfold og Østfold. [...] Den siste av [de to folkeavstemningene om brennevinsforbudet] viste at totalforbudet langt på vei var oppgitt i andre strøk av landet. Velgerne innenfor «kyststripa», derimot, var standhaftige. Heller ikke Jesu liv var fullt ut godtatt der. Da bibelfolket ble konfrontert med beretningen om da han laget vin av vann, skal svaret ha vært: «Me veit det, men me liger det ikkje.»
Jeg kjenner typen, og Nordby lar oss attpåtil bli enda bedre kjent med pietisten:
Et illustrerende eksempel [på hvorfor nynorsk slo så dårlig an i kyststripa, min anm.] er historien om hvordan pietister vestpå motsatte seg at Bibelen ble oversatt, fordi «skrifta skulle vere på det målet dei tala i gamle Kanaans land».
Det beste med denne historien er at den oppgis med referanse: Oscar Handeland, «Vårløysing», 3. band. Bergen 1936.