Trygdesnylting: et marginalt problem

Hva tror du koster staten mest: folk som jukser med trygda eller folk som ikke innberetter alle sine skatteplikter? Inntrykket vi får gjennom media får mange til å tro at det første er det største problemet. Men realiteten er en annen.

Jeg har tidligere skrevet om at utbredelsen av trygdejuks bevisst overdrives, og at den svenske regjeringen har kastet bort 150 millioner kroner for å få inn 20 millioner. En sak i Dagens Nyheter peker på det samme: Omfanget av skattesnusk er betydelig mye større enn trygdesnyltingen, men regjeringen prioriterer likevel de sistnevnte.

Analyseres dette maktkritisk, er det rimelig å si at de som bestemmer (borgerlige politikere fra både moderaterna og socialdemokraterna) sjelden kjenner trygdesnyltere. De kjenner imidlertid mange skattesnyltere. Derfor har de en interesse av å skjule skattesnyteriet og trekke frem trygdejukset.

Den andre delen av analysen er at politikere som ønsker en svakere velferdsstat og lavere skatter isolert sett har interesse av å presentere trygdemottakere som juksere, slik at de ikke lenger ser ut som verdige trengende. I tillegg er det greit for dem å skjule skattesnyteri, både fordi det er implisitte skatteletter og fordi befolkningen raskt krever høyere skatter når de rikeste sluntrer unna.

Via Josefin Brink i Vänstern.