Et slag i det dyre skinnbeltet

Blogging er en ny form for kommunikasjon. Mange spår det nord og ned. Andre spår at det vil forandre verden radikalt.  De fleste er et sted midt i mellom. Men alle bloggere er snille med andre bloggere. Det er ekstremt liten grad av intern kritikk, sannsynligvis fordi man er redd for å rive med seg sitt eget fundament hvis det blir for mye kjekling.

Jeg tror dette er en klar svakhet ved bloggebyen. Mangelen på kritikk svekker bloggingen på to måter. For det første kan kritikk være direkte konstruktiv ved å peke på svakheter i resonnementer eller form. Selv dårlig fundert kritikk forbedrer bloggebyen på sikt, fordi det å svare på kritikken gir det opprinnelige standpunktet et tydeligere og grundigere fundament. Dette gjelder ikke bare politiske resonnementer og ideer – det gjelder også blogg-design, blogg-stil eller utvalg av stoff til en blogg. For det andre fører kritikk til at temperaturen i debatten øker, og det mener jeg er positivt fordi passelig tempererte debatter har en tendens til å i større grad avdekke holdninger og tanker som ligger bak de velpolerte argumentene.

Derfor ønsker jeg å gå til et kollektivt frontalangrep på motebloggene.

Du kan si mye om katteblogging, men det stimulerer i alle fall ikke konsum-samfunnet.¹ Katteblogging inneholder mange dumme setninger, men har i alle fall søte bilder av katter, og ofte en kåseri-lignende betraktning om hverdagslivet.  Moteblogging inneholder bare kvasi-produktplasserings-fjas. «Mange mener at Sloggi har verdens beste og fineste truser. Er du enig?». «I går lanserte H&M en … Prinsessekjole i blank sateng med tyllskjørt». «I dag er siste mulighet for førjulshandel hos ‘Only The Brave Industry AS’».

Moteblogging leverer ingen merverdi utover reklamen vi prakkes full av hver eneste dag. Moteblogging tar opp verdifull tid ved å kile seg inn mellom poster som har noen verdi på bloggrevyen. Moteblogging fører til økt konsum. Moteblogging oppfordrer potensielt oppegående mennesker til å bruke tida si på kommentarer til dagens antrekk i stedet for å løse et problem. Jeg ber ikke om at alle skal redde verden. Men kom ikke og forvent at jeg skal forsvare fenomenet blogging hvis det er slik navlebeskuende dekadanse det stimulerer til.