Dyrets ord

Det går en blodrød tråd gjennom historien: når makthavere mobiliserer sine undersåtter til kamp, er virkemidlene forenkling og fordømming. De mest grusomme diktatorer behersket forenklingens makt. Hitler gjorde kompliserte økonomiske og sosiokulturelle problemer til ett enkelt problem – ett som kunne løses med hans endelige løsning. Stalin sendte vanlige sovjetere til fangeleirer uten å skape opprør ved å banke inn den enkle tesen om at alt vestlig var feil.

Mer enn noen annen behersker de religiøst baserte herskerne og lederne  kunsten å forenkle. Eksisterende mistro mot fremmede gjøres til slag på gudenes vegne. I virkelighetens verden finnes alle nyansene, i de religiøse krigsherrenes verden finnes de rettroende og de vantro.

Det er med en følelse av akutt fare jeg ser forsvarssjef Sverre Diesen snakke på Dagsrevyen mandag om trefninger i Afghanistan. Forsvarssjefen hevder at det handler om å hindre Taliban, og trefninger med Taliban. På lang sikt må det hindres at Taliban kommer tilbake. Men realiteten forklares bare for de som orker å sette seg inn i saken: dette er løst organiserte, lokale krigsherrer som ikke lyder noen kommando fra Taliban. De er velorganiserte og veltrente – kanskje i Taliban eller mujahedin – men det betyr ikke at det er Taliban som står foran de norske soldatene.

Lokale krigere som kjemper for kontroll over områder mot en regjering de anser som illegitim. Skyter man disse, kan man ikke vente seg den samme applaus som når man skyter Taliban. For da melder spørsmålet seg: Hvor legitim er regjeringen? Hvor sikker bør vi være på at Karzai-regjeringen er mer rettmessige innehavere av landet enn de lokale maktene som har kontrollert landet i noen tiår?

Taliban er bare et kodeord. Man kunne like gjerne sagt djevelen, ondskapen eller Al-Qaida. De ekstremt kompliserte forholdene og historiske relasjonene mellom en lang rekke folk er komplisert ned til en kamp mellom det gode (Karzai) og det onde (Taliban). Vesten står i akutt fare for å gjøre den samme feilen – i det samme landet – som man gjorde for få år siden: Bygge opp og gi våpen til en grusom, hjerteløs og fiendtlig gruppering for å bekjempe et verre onde. Da bygde vi opp Taliban for å knuse sovjetere.