Non!

I etterkant av Frankrike og Nederlands nei til EU-grunnloven, har EU gått hen og vedtatt grunnloven uten demokratiets støtte. Det var forsåvidt forutsigbart. Men analysene av Frankrikes ‘nei’ var en interessant oppvisning i maktarroganse. Nei-et skyldtes, må vite, frykt for polske rørleggere. Det ble aldri problematisert hvorvidt ja-ene burde forstås som grådige ønsker om å ikke betale rørleggere ordentlig.

Poenget er at hverken av disse historiene holder mål. De er beskrivende for såkalte «fringe voters» – folk som faller ned på en eller annen side basert på sin egen, sære virkelighetsforståelse. Men felles for historiene er også at de kan utdypes til seriøse argumenter. Vi kan begynne med den polske rørleggeren: Er det riktig at bedrifter skal kunne operere i hvilket EU-land de ønsker, med arbeidsvilkår fra et annet EU-land? Fører ikke det til at bedrifter søker i retning av så dårlige betingelser som mulig for arbeiderne?

Så kan vi ta grådigheten: Er det ikke bra at folk er selvopptatte, og at rørleggertjenester konkurranseutsettes slik at det blir billigst mulig for folk? Ettersom polske rørleggere ønsker å komme til Frankrike, og franskmenn ønsker å bruke polske rørleggere, må det vel være fordelaktig for begge parter?

Men det er veldig interessant å se at folk i Frankrike og Nederland støtter prinsippet om en grunnlov for EU, med hhv. 68 % og 55 % som syns det er en god idé (mot rundt 20 % og 30 % som syns det er en dårlig idé). ¹ Det betyr altså at folk i Frankrike og Nederland ønsket en EU-grunnlov, men ikke den grunnloven de fikk fremlagt. Det passer dårlig sammen med analysene om at resultatet skyldtes en generell EU-skepsis eller en generell fremmedfiendtlighet.