Vekst uansett kjønn?

Omfordelingspolitikk er kompliserte saker, men enkelte typer omfordelingspolitikk har enkle målsettinger. Den svenske regjeringen, for eksempel, har fordelt sine skattesenkninger slik:

Det er en fryktelig interessant graf. «Desiler» er inntektsdesiler, altså befolkningen delt inn i ti grupper etter inntekt. I tillegg vises fordelingen mellom kjønnene. Jeg antar at prosent betyr andel av de samlede skattelettene, målt i kroner, slik at skatteletten for den laveste desilen i og for seg er like stor i kroner og øre som for den høyeste.

Men selv med slike «flate» skatteletter blir resultatet at de rike menn i Sveriges regjering omfordeler ressurser i retning av andre rike menn.

Skatteletter av en viss størrelse medfører også inflasjon, fordi økt kjøpekraft gir økte priser direkte. Dermed kan resultatene av skattesenkningen for de laveste desilene meget godt være negativt målt i kjøpekraft – før man tar med i beregningen at tiltak rettet mot fattige (som arbeidsledighetstrygd osv.) er kuttet hardt for å finansiere disse skattekuttene. Husk også på at de laveste desilene ikke er deltakere i yrkeslivet, så de nyter heller ikke godt av eventuelle gode tider i næringslivet.

Å anvende omfordeling for å styrke den økonomiske veksten generelt medfører som oftest denne typen økning i ulikhet. Stort sett foregår det uten noen debatt om hva vi foretrekker: større likhet med litt lavere vekst, eller kun fokus på større vekst, som på mellomlang sikt i beste fall gir halve befolkningen bedre kår? Hvorfor er vekst-svaret gitt på forhånd?

Via Ali.