Hold opp!

Rögnvaldur Hannesson, professor ved Handelshøyskolen, gir oss innsyn i hvordan han tenker:

- Snart får mer enn halvparten av de norske velgerne sin inntekt fra det offentlige. Og siden de er så mange, kan de finne på å tildele seg all verdens fordeler gjennom det politiske systemet. Det ser jeg på som en fare. Det er tross alt den markedsorienterte sektoren som holder systemet oppe, sier Hannesson.

Holder systemet oppe? Barnehage, skole, vei, sykehus, vann og avløp, søppelhåndtering – dette er offentlig finansierte tjenester som i liten grad er markedsorientert på den måten Hannesson tenker. På hvilken måte er det privat sektor – for eksempel representert ved Jamba mobiltelefonlyder, TV3, spåkonetelefoner, gamblingselskaper, konsulentselskaper og kronprinsesse Märtha Louise – holder oppe disse grunnleggende samfunnsfunksjonene?

Økonomer har lagt seg til en måte å snakke på som impliserer at produksjon foregår i privat sektor, mens offentlig sektor er forbruk. Det er naturligvis bare tull. Offentlig sektor produserer kunnskap (menneskelig kapital, i økonomenes terminologi), helsetjenester (og dermed, implisitt, arbeidskraft), transporttjenester (og dermed felles realkapital som er en input-faktor i produksjon) og annen infrastruktur som alle produsenter benytter. Disse tjenestene er har økonomisk like mye verdi som annen produksjon i samfunnet.

Det Hannesson kanskje vil forsvare seg med, er at norsk produksjon i stor grad er basert på naturressurser, som i hovedsak utvinnes av privat sektor. Det er jo sant, men ikke noe særlig godt argument mot en stor offentlig sektor. Det blir ikke mer eller mindre naturressurser av at offentlig sektor er stor. ¹ I tillegg er det viktig å huske på at den norske nasjonalformuen – våre samlede produksjonsressurser – består av 80-90 % menneskelig kapital. Denne kapitalen er i stor grad noe vi eier felles og foredler gjennom det offentlige utdanningssystemet.

Det er forstemmende at økonomer velger å være fordummende når de uttaler seg til media. Hannesson vet at det han sier er i strid med de teoriene han lærer studentene sine. Men han velger å si det likevel, fordi han vet at han kan spille på en slik etablert feiloppfatning. Og for å kaste blåbloggernes konspirasjonsteorier tilbake på dem selv: all statistikk viser at professorer i økonomi stemmer blått.