Frihet i en liten Boeing-cockpit

Det er like før flyet skal gå. Oppsummering: Mor med fire år gammelt barn nektes å boarde et fly fordi ungen gråter. Ungen gråter fordi tåteflaske er borte.

Saken er forsåvidt ikke så interessant. Kommentarene er derimot interessanten. Rundt 90 % av dem spiller enten «endelig en flykaptein som tør å stå opp mot skrikerunger» eller «hvorfor bruker ungen tåteflaske når han er fire år»?

Det er faktisk ganske mange kommentarer på artikkelen, og mange stemmer «bra» på de to vinklingene jeg nevnte over. Men jeg nekter plent å tro at særlig mer enn en promille av befolkningen mener at flyselskap bør nekte barn som gråter å fly. Dette, i sin tur, må jo bety at nettdebattene er grovt urepresentative.

Det er jo godt å vite.

Forøvrig: Hvis mine preferanser skulle få bestemme hvem som ikke skal få fly, ville jeg valgt ut businessfolk. De er i gjennomsnitt mye bredere enn oss andre, de lukter svett pga. at de må bruke dress og de leser digre aviser av typen Financial Times. Ofte kommer de også i flokk, og da snakker de om totalt uinteressante ting med høy stemme, slik at jeg ikke klarer å konsentrere meg om (den snertne, lille) pocketboka mi.