Clemets resultater

To nye rapporter om skole stiller Kristin Clemets skoleprosjekt i et merkelig lys. Den tidligere undervisningsministeren (2001-2005) henviste gjentatte ganger til at skolenes resultater i liten grad var knyttet til ressursbruk. Bakgrunnen var at norsk skole var midt på treet i lesing og regning, selv om vi bruker mest penger i verden per elev.  Derfra konkluderte Clemet med at ressurser ikke hadde noe å si.

Statistisk Sentralbyrå thinks otherwise. En grundig analyse¹ av alle norske kommuner viser at kommuner med ekstrainntekter fra vannkraft skårer vesentlig bedre på sentrale eksamener enn sammenlignbare kommuner. Flere lærere per elev forklarer deler av ulikheten. Selv om ressurstilførsel langt fra forklarer all ulikhet, tyder dette på at ressurser har noe å si. Det er kanskje ikke så overraskende, men Clemet påstod hardnakket det motsatte.

Clemet var også opptatt av individualisering av opplæringen og fjernet de lovmessige hindrene for å sette sammen grupper, klasser og skoler etter elevenes ferdigheter. Alt som står igjen er en passus om at opplegget skal være pedagogisk forsvarlig. ² Clemet angrep den norske skolen for å ha fokusert på en gjennomsnittselev som ikke finnes, og interesserte seg for privatskoler, nivådifferensiering, fleksible tidspunkt for skolestart osv. for å bøte på dette.

En rapport fra Sussex har fulgt elever i blandede og nivådifferensierte klasser, og konkluderer med at elever i blandede klasser lærer mer. Og da snakker vi ikke om sosial læring og menneskelig vekst som en følge av at man møter mennesker med annen bakgrunn – resultater i denne undersøkelsen er definert så snevert som kunnskap i matematikk. I tillegg konkluderer undersøkelsen med at kategoriseringen av elever i svake og sterke grupper er langt fra rettferdig – like sterke elever havner i forskjellige kategorier etter foreldrenes inntekt.

I sum betyr dette at hvis vi skal nå målene om sosial utjevning gjennom skolen må utdanningssystemet være fellesskapsorientert, elever fra alle sosiale lag må møte hverandre, elever med risikobakgrunn må tilføres vesentlig mer ressurser enn andre og skolesegregering er negativt for samfunnet som helhet.

Altså: Vi må gjøre alt motsatt av det Clemet gjorde.