Ungdom stemmer feil

I disse valgtider er det interessant å se hva politikerne egentlig mener om sine velgere. Vi begynner i Sverige, der statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte (i 2004, til Norrköpings Tidningar, i følge Ali Esbati):

Bland förstagångsväljarna är vänsterpartiet med mycket liten marginal nästan Sveriges största parti, med ett stöd på 20,6%. Förutom att väcka frågor kring vad som lärs ut på svenska skolor finns anledning att fråga sig vad det stödet ska tolkas som ett stöd för. ¹

Det er mange interessante måter å analysere denne uttalelsen på. Den første tar utgangspunkt i den siste setningen. Vi skal spørre oss hva dette skal tolkes som en støtte til. Jeg ønsker å fremme følgende hypotese: Det er en støtte til Vänsterpartiet. Med hvilken rett kan en politiker tillate seg å tolke valgresultater som noe annet enn valgresultater? Kunne Reinfeldt stilt seg opp og sagt at han skulle tolke hva det betyr at Moderaterna er Sveriges største parti blant rike middelklassemenn? Kunne Reinfeldt sagt at man må spørre seg hvordan man skal tolke det faktum at arbeiderklassen stemmer på Sosialdemokratene? Dette begrepet – å tolke – antyder at forklaringen ikke ligger oppe i dagen. Men når folk stemmer på et parti, er forklaringen på dette oppe i dagen: De anser det for å være det beste partiet.

Den andre innfallsvinkelen er enda mer interessant. Reinfeldt antyder at ungdommene lærer å stemme Vänsterpartiet på skolen. Men det finnes langt mer plausible hypoteser. Hvis man sammenligner de politiske prioriteringene til ulike aldersgrupper, finner man at ungdom er spesielt opptatt av rettferdighet, miljø, bistand og langsiktighet og mye mindre opptatt av «egen vinning»-saker: skattelette, veiutbygging, rentenivå og helsetjenester. Det viktige å merke seg her er at ungdommene ikke tar feil, men har andre prioriteringer. Gitt ungdommenes prioriteringer, er det svært så rasjonelt å stemme på Vänsterpartiet.

I tillegg betyr disse forskjellene at det er utrolig viktig å la ungdommene slippe til i debattene, og å sørge for at ungdommenes prioriterte saker blir grundig debattert. Nettopp det poenget at de stemmer helt annerledes enn de eldre, gjør at de må slippe til. Hvis de stemte helt likt som sine foreldre, er det jo irrelevant for utfallet om de stemmer eller ikke.

I Norge har vi sett noe av de samme tendensene i debatten rundt 16-årig stemmerett. Det antydes at den høye oppslutningen til RV, SV og FrP i skolevalgene er et utslag av umodenhet, og at denne umodenheten bør bety at de ikke bør gis stemmerett. Dette er en mafia-aktig argumentasjon. For å få stemme, må du stemme på en måte som betyr at du ikke utøver noen (marginal) innflytelse. For å få samme rettigheter i samfunnet som en voksen, må du slutte å være deg selv.