Spennende bruk av innbyggerinitiativ

En (RV-initiert) gruppe av lærere, som kaller seg neitillokaletillegg.no¹, har satt i gang en underskriftsaksjon for å få bystyret til å vedta slutt på lokale tillegg i skolesektoren i Oslo. Ved hjelp av 300 underskrifter blir en slik sak en realitet – og det i beste valgtid. Saken skal behandles i morgen.

I bystyret utgjør RV-SV-Ap-V et flertall, og det er derfor meget interessant hva Venstre bestemmer seg for. Finanskomiteen, som har innstillingsmyndighet i saken, har ikke representasjon fra Venstre. Innstillingen (som selvsagt går i byrådets favør) er derfor mindre viktig.

Så hva mener egentlig Venstre i denne saken? Vel, det er det ikke lett å få ut av dem. I følge Klassekampen har de utarbeidet et eget forslag, som de vil se om de øvrige partiene støtter. Hva dette forslaget går ut på, ønsker de ikke å si noe om. Det er vanskelig å forstå hvordan man kan ha et tredje syn i denne saken: Enten er man for lokale tillegg, eller så er man mot.

Innbyggerinitiativet har dermed tvunget Venstre ut i sitt sedvanlige uføre. Der det vage liberale grunnsynet deres ikke gir noe klart svar, ender de opp med å bytte bort politikken for innflytelse i egne profilsaker. Venstre er derfor et ustabilt og uetterrettelig parti, en værhane som av og til skaffer litt ekstra penger til kollektivtransport. I denne saken er taktikken vanskeligere enn vanlig – for nå vet ikke Venstre hvem som kommer til å vinne valget. Jeg ser dem for meg, der de svetter på kontoret sitt. Hvilken hest skal vi satse på i dag?

Hvis de ender opp med å støtte venstresiden, er det et solid slag under beltestedet til byrådet. Samtidig er det en klar indikasjon på at Venstre tror venstresida vinner valget. Men grunnen til at de holder kortene så tett inntil brystet, er at de ønsker å såre den tapende part så lite som mulig. Sånn er det å være «sentrumsparti». Stakkars fjols.