Pølser, politikk og parlamentarisme

Snorre Valen i Klampekassa:¹

Trikset er å gå lenger enn å begrense nyliberalismens eksesser. Og da trengs sterkere lut enn en gjeng folkevalgte hvis fremste mål er å definere seg ut i fra hvilken skade det fæle høyreflertallet har gjort de siste åra. Å ta makt må bygge på et større prosjekt enn egne programpunkter – og utforminga av programpunktene må på sin side være et mer ambisiøst mål enn å lage fine valgløfter. Det rødgrønne prosjektet i Trondheim har hatt et ideologisk skjær over seg, og det er avgjørende at det lever videre. Om venstrepartiene i Trondheim henfaller til intrigemakeri og spill over fordeling av posisjoner, kan alt gå tapt.

Det er mulig det ikke var ment sånn fra SV-eren Valen, men: In your face, Kristin Halvorsen.

På den andre siden: Snorres innlegg er en forsøksvis kritikk av parlamentarisme i kommuner. Det er interessant å gå videre med spørsmålet på nasjonalt plan. Ender parlamentarisme alltid i intrigemakeri og spill – på bekostning av politisk konstruktivitet og demokratisk ånd? Kjøper kjøttvekta i parlamentariske regjeringer seg uforholdsmessig stor innflytelse i saker der flertallet går dem i mot? Eller motsatt? Hvorfor trenger det å være sånn?

Spennende.