Mozart=muzak

Det er deilig å høre litt disonnans av og til. Det gjelder musikk, men i enda større grad offentlig debatt. I Norman Lebrechts artikkel om Mozart får du begge deler:

Litmustesten på en komponists betydning er i hvilken grad han har endret kunsten. Man kan trygt hevde at Mozart ikke brakte musikken et eneste skritt fremover. I motsetning til Bach og Händel som overtok en døende arv og revitaliserte den til ugjenkjennelighet, i motsetning til Haydn som oppfant sonateformen – foruten den ville musikken aldri oppnådd sin klassiske dimensjon – fylte Mozart bare plassen mellom taktstrekene med akkorder som han visste ville falle i et bortskjemt publikums smak. Han sørget for det ørevennlige, det lettlyttede – som en Muzaks stamfar.

Dette er herlig i strid med konsensus, og herlig normativt og moraliserende. Lebrecht vil at du skal høre på musikk som betyr noe, og forakte musikk som bare vil gi deg glede og nytelse.

Og hvis du tror at du blir smart av å høre på Mozart, må du dessverre tro om igjen.