Komparative folkemord: Innledende runde

Siden jeg leste Dag Ekelbergs kronikk om kommunismens ofre, har jeg tenkt litt på hvordan en faktisk sammenligning mellom kommunismen og nazismen skulle kunne gjennomføres. Ekelberg hevder nemlig, i et anfall av historistisk dogmatikk, at dette må skje for å unngå en historisk glipp:

Nazismens status som «absolutt ondskap - ingen over, ingen ved siden» har gjort at all sammenligning med andre totalitære ideologier har virket som et suspekt forsøk på ufarliggjøring eller banalisering av Holocaust. Men uten en slik sammenligning vil kommunismen fremdeles bli skjønnmalt.

Mon tro det. Jeg har i alle fall lyst til å gå inn i dette med et åpent sinn – og åpenbart kommer jeg til å bli beskyldt for å være både commie-apologetisk og nazisympatisør. Det får heller være – jeg vet at jeg er verken det ene eller det andre. Jeg ser tre innfallsvinkler til mulige sammenligninger, som vil gi forskjellige resultater.

• En kvalitativ sammenligning vil se på det ideologiske innholdet, og deretter måle det opp mot en eller annen etisk-moralsk målestokk. Ekelberg ser ut til å hevde at det er «de liberale, humanistiske verdiene» som bør være målestokken, og det fører oss automatisk til et nytt problem: hvilke verdier er disse? Jeg gir innfallsvinkelen en sjanse under.
• En kvantitativ sammenligning er det Ekelberg faktisk gjennomfører (dog veldig naivt) i kronikken sin. Ekelberg ser på antall ofre for kommunismen i ulike land, og sammenligner dette med antall døde som følge av nazismen. En raffinering av denne strategien vil ta inn over seg befolkningsmengden i de respektive land og andre kommunistiske og nazistiske regimer (som ikke er med i Ekelbergs oversikt). I tillegg må tallene kontrolleres mot andre mulige styresett. Jeg skal ta for meg denne strategien først.
• En analyse av det destruktive potensialet i ideologiene må være det egentlige målet med denne virksomheten. Både den kvalitative og kvantitative strategien kan sies å utgjøre indikatorer på ideologienes rolle. Jeg kommer ikke til å forsøke meg på dette - til det er jeg alt for dårlig kjent med det ideologiske innholdet i de respektive ideologiene. I tillegg er det et alvorlig metodisk problem ved å måtte redusere kommunisme til en spesifikk ideologi, all den tid den har såpass ulike varianter spredt over hele verden.

Den kvantitative analysen

En naiv sammenligning av antall dødsofre for kommunismen og nazismen er naturligvis utilstrekkelig for å analysere dødspotensialet til ideologiene. Det vil være mer opplysende å se på andeler: hvor stor andel av befolkningene som ble drept.

Absolutte tall eller andeler?

Et argument for å måle drapsofre på denne måten er dette: Dersom nazismen hadde kontrollert større områder av verden over lengre tid, kan det vel herske liten tvil om at flere ville blitt ofre for Holocaust. Ambisjonene i Den Endelige Planen peker entydig på folkemord som et mål i seg selv, og følgelig virker det rimelig å anta at et kontrafaktisk scenario der nazistene kontrollerer Sovjet-områdene ville ført til mange drap. Følgelig må man ta hensyn til det begrensede området nazi-Tyskland kontrollerte når man skal måle ondskap på denne måten.

Et motargument som selv velskolerte intellektuelle kan finne på å bruke, er at et menneskeliv er et menneskeliv – og at det ikke kan reduseres til en slik andel. Et resonnement bak en slik «hodetelling» er at beslutningen om å ta livet av en hundrededel av befolkningen er like alvorlig og like mye grunnlag for å erklæres som ondskapsfull som en beslutning om å ta livet av to hundredeler.

Jeg mener likevel at en slik type sammenligning blir vanskelig å legge til grunn for å sammenligne ideologienes ondskapspotensiale. For det første vil alle land med dødsstraff i prinsippet kunne erklæres som like ille som Sovjetunionen eller nazi-Tyskland, noe som virker urimelig på de fleste. For det andre er en solid andel av dødsratene i kommunistlandene grunnet i massefenomener som sult. Hvis vi antar at systemene var like onde og satte i gang en like mye sult-skapende politikk, ville det nødvendigvis bli langt flere ofre i det største landet. Politikken som lå til grunn, må likevel anses som likeverdig (eller like uverdig, om man vil). For det tredje må det, dersom man skal sammenligne ideologiene kvantitativt, være rimelig å si at den verste ideologien er den ideologien som medfører flest drap gitt de samme forutsetningene, altså gitt at Hitler og Stalin kontrollerte hvert sitt Tyskland eller Sovjetunionen.

Hvilke ofre telles med?

Et viktig premiss for en slik kvantitativ analyse er hvilke ofre som skal telles med og ikke. Jeg har lagt til grunn at ofre for politisk og rasistisk undertrykking, sult og nød som følge av politiske beslutninger, sivile døde som følge av krigshandlinger og beleiringer og direkte henrettede skal telles med. Den viktigste kategorien av ikke-inkluderte er dermed soldater. Det kan definitivt anføres at soldater bør være med i denne historien, men det virker likevel som en dårlig idé å ta dem med direkte - all den tid enkelte soldater forsvarer seg mot en invasjon mens andre er aggressorer. Det virker ikke som moralsk og etisk likeverdig å «ta livet av» soldater ved å sende dem ut for å forsvare landet som for å invadere et annet land.

Preliminær runde: Sovjet vs. Tyskland

Vi kan dermed begynne sammenligningen av kommunistregimet i Sovjetunionen (1918-1991) og naziregimet i Tyskland (1933-1945). Tall for befolkningen i Sovjetunionen er hentet fra Andreev, E.M., et al., Naselenie Sovetskogo Soiuza, 1922-1991. Moscow, Nauka, 1993. ISBN 5-02-013479-1. Denne kilden oppgir tall for bestemte år i historien; jeg har interpolert tall for de øvrige årene lineært (slik at hvis tallet i år 1 er 1 million og år 3 er 3 millioner, har jeg interpolert tallet i år 2 til 2 millioner). For nazi-Tyskland er det vanskeligere å estimere, men jeg har basert meg på folketellingen i 1939 (69 mill. i Tyskland + 10 mill. i okkuperte Sudetland og Tsjekkoslovakia), folketellingen i 1936 (66 mill.) og et røft estimat av befolkningen det tredje rike kontrollerte i perioden 1941-45 (gj.snittlig 100 mill.).

Deretter må drapstallene estimeres. Jeg benytter Robert Conquests The Great Terror: A Reassessment, Oxford University Press, 1991 (ISBN 0-19-507132-8) og sier 20 millioner drepte på grunn av Stalin (og er følgelig på linje med Ekelberg). Øvrige sovjetiske ledere tok livet av noen tusener hver, men dette har jeg valgt å overse på grunn av at det til sammen utgjør mindre enn avrundingsfeilene i Stalins tall.

Holocaust drepte rundt 6 millioner jøder og like mange «andre uønskede». Rundt 3,6 millioner krigsfanger døde i tysk fangenskap (Richard Overy The Dictators Hitler’s Germany, Stalin’s Russia s.568–569). Videre døde mellom 14 og 17 millioner sivile som en følge av østfrontkrigen. Det er ikke helt uproblematisk å plassere disse, ettersom noen definitivt kan ha dødd på grunn av sovjetiske feil. Det pekes likevel på at nazistenes opptreden i krigen og behandling av de okkuperte områdene står for langt de fleste av disse dødsfallene. I tillegg var tyskerne aggressorer i denne krigen, slik at ansvaret rimeligvis i stor grad kan legges på deres skuldre. Jeg antar derfor at 14 millioner sivile og 3.6 millioner drepte krigsfanger døde som en følge av nazismen i perioden 1942-45.

Til slutt er det viktig å ta hensyn til de sovjetiske drapene av sivile i slutten av andre verdenskrigen. Selv om den røde armés fremferd med voldtekt og brenning langt fra er moralsk eller etisk forsvarbar, medførte den ikke svært mange drap. Jeg tar et tall fra luften – et høyt tall – og sier en million døde sivile og krigsfanger i løpet av andre verdenskrig (i tillegg kommer de tjue millionene som Stalin allerede har fått skylden for – jeg formoder at dette egentlig inkluderer andre verdenskrig).

Hvis vi da sammenligner Sovjetunionen med nazi-Tyskland, drepte Sovjetunionen i snitt 0,14 % av befolkningen hvert år. Nazi-Tyskland drepte 2,75 % av befolkningen. Nazistene var, kvantitativt, 20 ganger verre enn sovjet-kommunistene.

Vi kan også sammenligne bare Stalin mot Hitler. Intuitivt sier dette lite om forholdet mellom ideologiene kommunisme og nazisme generelt. Likevel kan det si noe om hva som kan skje i et worst case scenario innenfor hver av ideologiene. Det er viktig å huske på at dette tallet i så fall bare kan sammenlignes med et tilsvarende worst case for andre ideologier. I så fall kommer vi frem til at Stalin i snitt drepte 0,40 % av befolkningen per år. Kvantitativt var i så fall Hitler nesten sju ganger verre enn Stalin.

Denne serien vil fortsette ved en senere anledning…

Disclaimer: Noen vil sikkert hevde at denne artikkelen er useriøs, har liten respekt for dødsofrene eller skjønnmaler kommunismen/nazismen/ondskap. Jeg gjør altså ikke det. Poenget med å skrive artikler som dette er blant annet å vise til hvor meningsløst det er å hevde at onde handlinger bare er onde relativt til andre onde handlinger, som hr. Ekelberg ser ut til å hevde.