Kjeeeeedeeeeliiiiiig

Minerva har startet en slags partinøytral valgartikkelserie. Det er altså en artikkelserie som skal ta for seg et valg mellom partier, uten å snakke om partier. Et flott utgangspunkt. Likevel blir man noget mistenksom når et konservativt tidsskrift inviterer Paul Chaffey (NHO), Kristine Moody (of Memo fame, kjent for «politisk ukorrekte» – altså høyrevridde – ledere og en totalt ubrukelig personalpolitikk) og Arne Hjeltnes (i rollen som upolitisk).

Torbjørn Røe Isaksen (som altså er politisk redaktør for denne blekka i tillegg til å være leder av Unge Høyre), reklamerer for serien på sine sider. Problemet med det første innlegget, signert Paul Chaffey, er at det er uhorvelig kjedelig. Chaffey har analysert seg frem til at ungdomspolitikerne er ideologisk forvirret. Det begrunnes med en t-skjorte og en teknisk diskusjon om telefonnettets beskaffenhet.

Nå skal kanskje ikke vi bloggere være så kjepphøye i forhold til litterær kvalitet. Men et tidsskrift bør ha litt høyere kvalitetsstandard, og jeg syns faktisk blurben til denne serien høres interessant ut:

Hensikten er rett og slett å forsøke å se den velregisserte valgkampen fra et litt annet ståsted. Både media og politikere vet stort sett hvilke trinn de skal ta. Minervas kommentatorer er usikre på om de i det hele tatt skal være med å danse.

Chaffey er ikke usikker på noe som helst, og bidrar ikke med noe som helst, bortsett fra sin gjennomtrengende kjedelighet. Dessverre.