Den økonomiske religionens profeter

Såkalte økonomer hevder stadig mye rart i pressen. Det er ikke alt som er like godt fundert i virkeligheten. En morsom artikkelserie i Morgenbladet tok nylig for seg utflaggingstrusselen, og kom fram til at det er mye ull og lite flyttebyråer. Men i forbindelse med opsjonssaken i Hydro har det virkelig flagret med dommedagsprofetier.

I følge en-eller-annen dust kostet næringsministerens inngripen mot opsjonene Hydro over 3 milliarder kroner. En del bloggere, deriblant Unge Venstres Boye Bjerkholt, kastet seg på. Angivelig skulle regjeringens handlinger føre til at aksjekursen sank som en stein. Her har vi, til Bjerkholts formodentlige irritasjon, en fasit å forholde oss til:

Dette er Hydro-aksjen (gult) sammenlignet med en energi-indeks (OSE10GI, rødt), og en råvareindeks (grønt). Tidsrommet er fra onsdag 25. juli, når opsjonssaken sprakk, til i dag. Resultatene blir heller ikke ulike hvis vi legger på hovedindeksen eller en industri-indeks. Poenget er at Hydro-aksjen har fulgt resten av markedet nedover, og at det er umulig å se noen klar indikasjon på at markedet har reagert negativt på opsjonssaken. Markedet forholder seg nemlig til faktorer som antatt fremtidig gevinst, lønnsomhet og prisutvikling. Det er gang på gang påvist at opsjoner ikke har noen effekt på toppledelsens ytelse. Derfor syns heller ikke markedet at opsjons-stopp er noe problem for Hydro.

I klartekst: Lønnsomheten til en bedrift er uavhengig av topplederne og hvorvidt det er staten som styrer den eller ei. Lønnsomheten til en bedrift skapes nemlig når bedriftens ansatte produserer.