Tortur: 2500/time

Det er sjeldent et vakkert syn når folk formulerer sine politiske meninger ad hoc, etterhvert som de selv opplever problemer med velferdsstaten. Likevel mener jeg at det finnes et unntak for denne regelen: All fastsettelse av priser hos tannlegen bør gjøres av folk som nettopp har gjennomført en rotfylling.

Jeg er en trofast tannpusser, og har vært det hele mitt liv. Jeg bruker attpåtil munnskyllevann og passer på å ikke drikke brus eller juice rett før jeg skal pusse tennene. Likevel råtner tennene mine stadig vekk på rot. Jeg har en drøss fyllinger, og etter noen års tannlegepause (anbefales ikke) har jeg nå satt i gang med ikke mindre enn fire rotfyllinger.

Og det er greit, sånn isolert sett. Mennesker er forskjellige, og jeg spiser alt for mye sukker, og noen plager skal nå vi alle ha, og det var forsåvidt min egen skyld at jeg ikke gikk til tannlegen på seks år. Men hvorfor i all verden får folk som røyker på seg lungekreft, spiser på seg diabetes eller knuser beina i en ulykke som skyldes at de kjørte for fort gratis behandling, mens jeg må betale 2 500 kroner per tann?

Hva er egentlig logikken bak et slikt system? Det er vel hevet over en hver tvil at tannsykdommer er like uforskyldt som de ovennevnte livsstilssykdommer. Tannhelse er i tillegg viktig: dårlig tannhelse er korrelert med en lang rekke andre sykdommer. På toppen av det hele gjør det fryktelig vondt.

Noen samfunnsøkonomer (da spesielt de amerikanske) mener at gratis helsevesen – eller for gode helseforsikringer betalt av jobben - fører til et overforbruk, slik at effekten i sum er negativ for befolkningen (fordi man kaster bort utdannede leger på å «behandle» folk med forkjølelse). Men dette argumentet kan umulig gjelde for tannlegetjenesten. Bare økonomer med svært lang utdanning vil klare å overbevise seg selv om at folk ville gå for ofte til tannlegen hvis de slapp å betale.

Jeg tror svaret finnes i politikernes første beveger: moralen. Vi er så innpodet med Karius og Baktus-moral at vi legger skylda for hullene på Jens (han med tennene og sirupen, ikke han med smilet og partiet). Og ettersom folk har en tendens til å holde seg med flere og inkompatible moralske systemer, ser man ikke klart at denne logikken skulle medføre en langt mer restriktiv holdning overfor kreftpasienter, turgåere som trenger redningsaksjoner eller kollisjonsforårsakende trafikkofre.