Når økonomer leser litteratur

Financial Times er en viktig avis. Den er så viktig at den ikke tar seg mange pustepauser for å se på hva livet har å tilby utenom tall. Når de gjør det, klarer de likevel aldri å ta av seg kapitalens krokodillebriller.

Harry Potter-dekningen i avisa består av en artikkel om hvorvidt J.K.Rowling vil være i stand til å unngå fristelsen ved å skrive en åttende bok. I følge FTs kunstkorrespondent Peter Aspden må det være «vanskelig, med mindre du virkelig ønsker å tjene din andre milliard dollar, å holde fokus på en kosteflygende tenåring med synsproblemer». Likevel ser han for seg at Rowling vil klare å mønstre den nødvendige motivasjonen; formodentlig ettersom penger er og betyr alt.

Boka han ser for seg kommer ut i 2030 (og beklager – jeg gidder ikke å «oversette» Rowlings oppdiktede ord):

Harry er i ferd med å bli skallet, skilt og bitter. Han har fått nok av muggles, men er for gammel for quidditch. Han reflekterer over det første kysset med Cho Chang, og ønsker at det hadde ledet til noe mer.

Den definitive klassikeren om midtlivskrisa, altså.