Uetterrettelige lektorer

Når jeg ledet Elevorganisasjonen var det alltid mest frustrerende å ha med Norsk Lektorlag å gjøre. Det skyldtes ikke deres unike evner og raffinerte politiske argumenter, for å si det sånn. Under Kristin Clemets ledelse i departementet var de imidlertid i nærheten av å ha innflytelse, så da måtte vi ta dem nogenlunde seriøst.

Nå for tiden ser de ut til å henfalle til total rabulisme. I en slags kommentarartikkel på deres hjemmeside spyr Kaare Skagen, prof. ved HiO, eder og galle over Djupedal og Elevorganisasjonen, med høydepunkter som:

Helt fra 1990-tallet har elevorganisasjonene bekjempet karakterer og krevende eksamensformer.

Sannheten er jo at Elevorganisasjonen har stått for en vurderingspolitikk som er svært krevende for eleven: kontinuerlig evaluering gjennom året med muntlig forsvar av dine produkter som eksamen. Det krever altså – i arbeidsmengde – ekstremt mye mer av elevene (og lærerne) enn dagens pugg-and-play-eksamen gjør.

For det andre har Elevorganisasjonen aldri gått mot karakterer.

Jeg håper Norsk Lektorlag kan begynne å spille det samme spillet som andre aktører i skolen. Det spillet er et spill der kontinuerlig fornyelse går hånd i hånd med en allestedsnærværende diskusjon om skolens vurderings- og opplæringsformer. Dogmatisk ensporethet med forelesningspedagogikk og avsluttende skriftlig eksamen er umulig å kombinere med en god og fremtidsrettet skole.