Så lenge var Sivet grønt

Da var altså Fremskrittspartiets nye miljøprofil presentert. Den går ut på «stø kurs mot stupet» – vi skal ikke kutte noe som helst. Derimot skal vi kjøpe mange klimakvoter. Jens Stoltenberg påpeker at dette blir dyrere enn å kutte i Norge.

Mer interessant er det at Fremskrittspartiet plasserer seg i en posisjon der de forsøker å gjøre Norge så lite at vi ikke har noen innvirkning uansett. Det er jo litt merkelig. På verdensbasis ligger Norge på 60. plass i absolutte CO₂-utslipp blant 212 land. Med andre ord mener FrP at det vil være meningsløst å kutte i alle land som har mindre utslipp enn Norge?

På sett og vis har de rett – landene mellom 60. og 212. plass står for kun 4,5 % av utslippene. Selv om vi la ned alle disse landene, ville det altså ikke være nok til å hjelpe kloden. Men argumentet henger likevel ikke på greip. Hvis man regner per capita, er vi på 36. plass (og da er land som Jomfruøyene, Aruba, Wake Island, Falklandsøyene, Færøyene og Palau med i de 35 første). Vi har i tillegg naturlige forutsetninger for å drive med vann-, vind- og bølgekraft. Det er helt innlysende at det i et globalt perspektiv er fornuftig å gjøre kutt i et land som vårt. Vi har pengene til det, vi har ressursene til det, og vi kan gjøre en hel rekke grep som fører til kutt uten at det går nevneverdig ut over levestandarden vår.

Og da har vi ikke en gang nevnt moral. Det er kanskje like greit når man skal drøfte Fremskrittspartiets politikk.