Friheten leveres i skranken

Det begynner å bli en vane for bloggere å skrive om fascistifisering. Nå kommer enda en spiker i kisten; enda et skudd for baugen; enda en rettighet som må fjernes for å beholde Friheten.

Det dreier seg denne gangen om Storbritannia. I Storbritannia, som i de fleste andre rettsstater, har politiet lov til å stoppe deg dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke. Men Tony Blair vil bruke sin siste måned som statsminister til å fjerne «skjellig grunn»-delen av denne politimyndigheten. Politiet skal kunne stoppe alle, når som helst, dersom de ønsker det.

I sin spalte i Sunday Times skriver Tony Blair om den nye antiterrorlinjen sin. Det er skremmende lesning: «We have chosen as a society to put the civil liberties of the suspect, even if a foreign national, first. I happen to believe this is misguided and wrong.»

I debatten om ytringsfrihet gjentas det til det kjedsommelige at det er nettopp de upopulære ytringene som trenger beskyttelsen. Det samme prinsipper gjelder rettighetene knyttet til rettssamfunnet. De mest upopulære, de farligste forbryterne, de marginaliserte gruppene, «the foreign nationals», de som ser ut som terrorister: det er de som trenger beskyttelse mot politiets inngrep. Det er de som virkelig har behov for privatlivets fred.

En annen klisjé i rettighetsspørsmål er også på sin plass i denne saken. Martin Niemöllers udødelige dikt trekker veksler på mange hundreår med totalitære erfaringer, og jeg gjentar det under til tross for at alle har lest det før. Naturligvis er ikke utvidelser av politiets rettigheter på linje med massearrestasjoner av hele folkegrupper. Men utviklingstrekkene er der. Vi pådrar oss risikoen for å ende opp i totalitarismen hvis vi aksepterer de små rettighetstapene av bekvemmelighetshensyn.

First they came for the Jews
and I did not speak out
because I was not a Jew.

Then they came for the Communists
and I did not speak out
because I was not a Communist.

Then they came for the trade unionists
and I did not speak out
because I was not a trade unionist.

Then they came for me
and there was no one left
to speak out for me.

Andre som skriver om dette: Audun Lysbakken, Ali Esbati.

The image is covered by a Creative Commons license. It is taken by Matt.