Vannmangel

Jeg kan tenke meg mange spennende vinklinger på problemet vannmangel. Eksempelvis sammenhengen mellom vannmangel og matmangel, eller hvordan vi i Vesten presterer å bruke langt mer vann enn folk i tørre strøk som trenger store mengder vann for å opprettholde matproduksjonen. Eller man kan fokusere på hvordan vannmangel fører til sykdom, fordi de fattigste skyves i retning av de dårligste brønnene.

Men hvorfor alle disse triste nyhetene og kritiske vinklingene? Hva med en gladnyhet, dere? Vår alles kjære Financial Times fokuserer på det positive: Endelig kan vestlige selskaper innenfor vannutbygging bli mer lønnsomme! Når vannreservene er i ferd med å forsvinne på grunn av landenes fattigdom og internasjonale handelsavtaler, kan ikke lenger tullete landsbybeboere stå imot privatiseringskravene. Haha! Så får det heller gå som i Bolivia, der det britiske selskapet International Water fikk kontroll over vannforsyningen. Selskapet krevde inn rundt 1/3 av bøndenes inntekt i vannavgift, og forbød til slutt bøndene å samle inn regnvann for å tjene mer penger.Kilde: FIVAS Noen bønder må vel knuses for at aksjekursen skal stige…

Privatiseringstilhengerne mener ofte at den eneste måten å få til investeringer i vann er privatisering. I følge Financial Times kreves det 1200 mrd. dollar i vanninvesteringer de neste 20 årene, altså 60 mrd. dollar per år. Til sammenligning vil Irak-krigen kunne komme til å koste USA alene to billioner dollar (altså 2000 mrd. dollar), også i en tjueårsperiode.Kilde: Harvard magazine. Det handler bare om å prioritere.