Ja-sidas indignerte bløff

EU-motstanden er bemerkelsesverdig stabil, til tross for utvidelsene mot øst og EUs miljøpolitiske lederposisjon. Det kan tyde på at EU-motstandens grunnfjell fortsatt er en form for nasjonalisme, men grunnlagstallene peker på ingen måte i den retningen.

Eksempelvis er partiet Rødts velgere de klareste EU-motstanderne, med solide 100 % nei. Fremmedfiendtlige nasjonalister, som EU-tilhengerne ivrig kategoriserer EU-motstanderne som, finner man på ytre høyre. Men ytre høyre er mer pro-EU enn folket generelt (49 % av FrPs velgere er for EU), så om noe tyder det på at de fremmedfiendtlige og nasjonalistiske holdningene ikke er det viktigste nei-argumentet.

Hvis man skulle analysere EU-holdningene på denne enkle måten, ville man måtte konkludere med at skepsisen til konsekvensene av økonomisk liberalisering og betenkeligheter knyttet til demokrati er de desidert viktigste årsakene til motstanden mot EU. Velgerne til de største nei-partiene er nemlig klart mer opptatt av slike spørsmål enn fremmedfiendtlighet og nasjonalisme.

Altså: Jeg har aldri sett noen tall eller undersøkelse som kan underbygge påstanden om at norsk EU-motstand skyldes en selvopptatt fremmedfiendtlighet eller nasjonalisme. Før noen slike tall kan legges frem, bør ja-sida slutte å stemple EU-motstandere som kortsynte bygdetullinger uten visjoner om fred, stabilitet og menneskelig integrasjon. Tallene tyder nemlig på at folk flest med visjoner om fred, stabilitet og integrering er EU-motstandere.