Barnehagekorrupsjon i Oslos kommunestyre?

Se nøye på grafen under. Den forteller at sannsynligheten for å få barnehageplass i en rik bydel er opptil dobbelt så stor som i en fattig bydel.

Sammenhengen (kvadrert korrelanse) mellom gjennomsnittlig inntekt og barnehageplasser per barn i Oslos bydeler er 0.48. Det betyr at 48 % av forskjellene mellom bydelene kan forklares ved gjennomsnittlig inntekt!

Barnehager er et fordelingspolitisk virkemiddel som har et klart fattigdomsperspektiv. Det er de fattige som har mest behov for barnehage, fordi de kondisjonerte har råd til å ta fri fra jobben. Det er de fattige som må jobbe mye, og dermed har lite tid til å være med barna, og barnehager gir fattige barn en mulighet til stimulering. Det er denne stimuleringen og læringen som trengs for å trekke dem ut av fattigdommen i neste omgang. Stor mangel på barnehageplasser fører gjennom slike funksjoner til at fattigdommen reproduseres og «sementeres».

Barnehager er også et kjønnspolitisk virkemiddel. Jeg har personlig vært i Tøyen åpen barnehage i dag (et tiltak der foreldre og barn kan være sammen med andre foreldre og barn), og der var jeg den eneste med utovertiss blant rundt 15 voksne (bortsett fra helt mot slutten - da kom det to til). Når barnehageplassen mangler, er det i svært stor grad mor som blir hjemme med barnet.

De fattige bydelene i Oslo trenger sårt både fattigdomsbekjempelse og likestillingstiltak, spesielt blant innvandrergrupperinger. Så hvordan kan det ha seg at dette har gått byråd og bystyre hus forbi? Hva er det som er galt i hodene på politikerne i Oslo Kommune, som velger å prioritere barnehageutbygging i Ullern og Vestre Aker, mens over halvparten av barna i Gamle Oslo står uten barnehageplass?

Det som er galt, er at politikerne bor i Ullern og Vestre Aker (og St. Hanshaugen, kan det se ut som). Den styrende koalisjonen av Høyre og FrP-folk er jevnt over godt bemidlede menn som knapt har vært på østsida av Akerselva. Det er ikke så mye bedre blant Arbeiderpartiets folk heller. Politikerne vet å prioritere seg og sine egne først, og utslaget er så grotesk som at nesten 50 % av forskjellene i barnehagedekning kan forklares ved å se på lommeboka.

Det er sjelden jeg blir opprørt mens jeg skriver, men her blir jeg det. Det er stort sett bare en ting å si: Fy faen.