Utflytting: Skyld dere sjøl!

I 1997 var jeg med på å starte opp Ungdomsrådet i Narvik. Det politiske kravet som utkrystalliserte seg umiddelbart var et eget ungdomshus. Huset skulle ha rom til en ungdomskafé, kunst- og kulturarealer, kontorer til frivillige organisasjoner og en scene til arrangementer. Kort fortalt skulle aldersgruppa som var ferdig med ungdomsklubben Apollo få et sted å kretse rundt.

Vi klarer å unngå et forslag fra kommunestyrets kristne fraksjon om å heller støtte ungdomskafeen i Sjømannskirka. Den er for det første for langt unna sentrum, og for det andre vet vi godt at ungdom ikke trekker til ei kirke for å henge på kafé. Forøvrig har ikke kirka plass til noe av det andre vi ønska, med mindre de åpner for hardrockkonserter fra alteret. Stor forargelse i kommunestyret over at vi kunne finne på å kritisere ei kirke.

I kommunestyret i 1998 gis det unison støtte til tanken. Men i forslaget til budsjett i 1999 og 2000 finnes det ingen penger. I tillegg kuttes det midler til ungdomsrådets sekretær og penger til rusfrie tiltak for ungdom. Da har jeg jobbet i rådet i tre år, og er blitt leder. I formannskapet ytrer jeg at det er noe paradoksalt i at størrelsen
på bevilgningene er omvendt proporsjonale med størrelsen på problemet. Munter stemning, og kommunestyret snur. Bortsett fra på saken om ungdomshus.

Vi skifter taktikk, og begynner å se etter bygninger som kommunen allerede eier. På den måten skulle vi gjøre det billig for kommunen. Vi finner flere bygg, men etter at vårt siste alternativ blir demolished, ser det mørkt ut. Så blir vi plutselig klar over at Verdensteateret, Narviks første (?) kino, står tom. Kravet blir igjen krystallklart.

På dette tidspunktet er jeg ferdig i ungdomsrådet, og Anna Kristin Ljunggren (nå på Stortinget) tar over roret. I løpet av hennes to (?) år klarer faktisk ungdomsrådet å sikre seg Verdensteateret. I teorien.

Vi hopper til 2007. I dag kjører lokalavisa Fremover en sak om at oppussinga enda ikke har kommet i gang. Nåværende leder av ungdomsrådet, Vinuja Premkumar, uttaler:

– Jeg blir så sint. Jeg føler kommunen fører oss bak lyset.

Kommunen kontrer med det elegante:

– Renoveringen av Ungdommens Hus går etter planen.

Hvilken plan? Planen fra 1997? Planen om å bli kvitt oss plagsomme ungdommer? Planen om å sørge for at de som initierer en sak når de er atten, ikke får den gjennomført før de er tjueåtte, slik at ingen gidder å engasjere seg i ungdomstida si? Den Endelige Planen?

For et kommunestyremedlem i en by som preges av utflytting, forgubbing og stillstand bør det være en ting som står i hodet: Hvordan tar vi vare på neste generasjon? Noe annet er arrogant, bakstreversk, selvhøytidelig, kortsiktig og ikke minst distriktsfiendtlig.

Bystyret har i stedet greid å sprenge budsjettramma for representasjon og bevertning med 300.000 kroner og brukt 215.000 utenfor budsjettet på AV-utstyr i bystyresalen i 2006. Det må utgjøre minst halvparten av denne oppussingen. Da er det faen meg på tide å gå i seg selv, og se om man er en del av løsningen eller problemet.