Religion og økonomisk vekst

Fører gudstro til lavere eller høyere økonomisk vekst? Spørsmålet er grundig behandlet av Harvard-professorene Robert J. Barro og Rachel M. McCleary i artikkelen «Religion and Economic Growth across Countries» American Sociological Review vol. 68, nr. 5 (oktober 2003), ss. 760-781, tilgjengelig (dog ikke gratis) via JStor. De har brukt statistiske data og en smart måte å korrigere for omvendt påvirkning – dvs. hvordan økonomisk vekst påvirker gudstroen.

Konklusjonen deres er interessant. Økonomisk vekst styrkes av at folk tror på himmel eller – i enda sterkere grad – helvete. Men økonomien svekkes av at folk går i kirken. Forfatterne foreslår følgende historier som forklaring:

En sterk deltakelse i religiøse aktiviteter, for eksempel ved å gå i kirken jevnlig, er knyttet opp til religiøs pietisme, altså en sterk tro på at din lønn kommer i himmelen og at viktigheten av dine øvrige handlinger på jorden er sterkt underordnet de religiøse handlingene.

Å være religiøs i seg selv innbefatter derimot ingen slik pietisme, men medfører et sett med holdninger til livet og livsførselen. Disse holdningene har økonomiske konsekvenser gjennom arbeidsmoral, et klart standpunkt mot korrupsjon, ærlighet og lignende. Slike holdninger er åpenbart positive for økonomien.

Min konklusjon kan legges til: Den beste miksturen for økonomien er mennesker med sterk moral og lav religiøs deltakelse. Human-etikere med et bevisst forhold til sitt etiske og moralske fundament er altså det beste for den økonomiske veksten. Men religiøse mennesker er å foretrekke foran folk som bare gir faen i moral.