OL: Lønnsomt eller ei?

En god del debattanter, økonomer og andre synser om hvorvidt det vil være lønnsomt å arrangere OL i Tromsø. Mye av denne debatten foregår på helt urimelige premisser. Det er umulig å avgjøre lønnsomhet på den måten folk forstår begrepet.

Vi kan imidlertid begynne nettopp der. OL vil ikke ta inn nok billettinntekter, hotellovernattinger og stimulering av reiseliv til å dekke inn kostnadene på 15 milliarder kroner. For det første er disse 15 milliardene penger som staten skal skyte inn for å få OL til å gå i null, etter at billettinntektene har kommet inn. Og selv om det skulle komme 100.000 mennesker for å se på OL, er det lite trolig at de vil legge igjen 150.000 kroner hver!

Men det er ikke slik man regner i samfunnsøkonomien. Disse milliardene blir ikke borte i et sluk. De brukes på å kjøpe materialer, maskiner og folk til å bygge anleggene og drifte dem under OL. Dermed flyter pengene i stor grad til syvende og sist ut som lønninger, og dermed er vi som nasjon like rike. Husk også på at store deler av disse pengene flyter tilbake til staten i form av skatt og moms. Offentlig bruk av penger fører til økonomisk vekst på kort sikt. Det er derfor hevet over enhver tvil at Norge som land og Nord-Norge som region vil tjene stort på å arrangere et OL i 2018 - spørsmålet er bare om vi heller burde spare pengene til den tida når olja tar slutt.

Problemet er knyttet til økonomiske konjunkturer. I nedgangstider er det fornuftig å bruke penger fra statskassa. Nedgangstider medfører nemlig høy arbeidsledighet, og høy arbeidsledighet er jo en veldig ineffektiv bruk av våre menneskelige ressurser. Offentlige stimuli fører til at arbeidsledigheten synker og effektiviteten øker - altså en økonomisk vekst.

I oppgangstider, slik som akkurat nå, er derimot nesten all produksjonskapasiteten (les: folk) i fullt arbeid - spesielt gjelder dette byggebransjen. Da vil et offentlig stimuli føre til at lønningene og prisene skyter i været, og at vi risikerer å betale dobbelt så mye for et skianlegg i Tromsø. Problemet med det er at prisene fastsettes for hele landet, slik at også barnehager, sykehus og fabrikker blir dyrere å bygge. Dermed blir økonomien mindre effektiv fordi mer penger blir puttet i lommene på de (relativt få) eierne og ansatte i byggebransjen, på bekostning av alle andre.

I tillegg vil Norges Bank reagere på en slik lønns- og prisvekst med høyere rente, for å prøve å få veksten i nasjonalproduktet tilbake på 2,5 %. Dette rammer alle nordmenn, ikke bare de få som tjener godt på OL (og derfor har råd til litt mer rente). Men samtidig vil jeg advare mot å overdrive renteeffekten: 15 milliarder er ikke så mye penger. >Så, i hvilken type konjunktur vil vi være i anleggsperioden for et OL i Tromsø? Jeg ser for meg at vi begynner å bygge rundt 2012, og at effekten vil vare til og med 2018. Akkurat nå er vi på toppen av en høykonjunktur som har vart rekordlenge, og det er ikke unaturlig å tenke seg at vi kommer til å begynne en sakte nedadgående kurs snart. Men vi kommer aldri i verden til å være i en lavkonjunktur allerede i 2012. Vi kommer til å være i såkalt «avkjøling», det vil si en høykonjunktur som er på vei mot lavkonjunktur.

Et OL i Tromsø blir en fest på framtidas bekostning. Det vil føre til store positive ringvirkninger for Tromsø og Nord-Norge, men resten av landet vil sannsynligvis oppleve økte byggekostnader og lite inntekter fra et OL. Totalt sett vil økonomien vokse, men fortjenesten fra et slikt prosjekt blir skjevt fordelt til fordel for bedriftseiere i byggesektoren. Alle de positive effektene jeg har beskrevet, kan dessuten oppnås i like sterk grad ved å bruke 15 milliarder på barnehager, skolebygg eller veier - investeringer som gir avkastning i form av økonomisk vekst over flere år.

Det finnes forøvrig enkelte faktorer som er vanskeligere å måle: barn blir mer fysisk aktive (positivt for fremtidige helsekostnader), merkevaren Nord-Norge styrkes og næringslivet nyter godt av eventuelle investeringer i infrastruktur. Disse effektene er neppe så store at de oppveier kostnadene, men de er viktige å ha med seg.

Samfunnsøkonomisk er det vanskelig å se gode argumenter for et OL i Tromsø. Men dette er kulturpolitikk, og jeg vil langt i fra påstå at økonomiske argumenter bør avgjøre en slik debatt. Personlig husker jeg OL på Lillehammer meget godt, og det er ikke minner jeg ville vært foruten. Jeg er fra Narvik, noen timers biltur sør for Tromsø, og vil kunne få noen fine uker med min da 12 år gamle datter. Det finnes definitivt verre økonomiske prioriteringer enn et OL. For å parafrasere Narvesen: «Har vi lyst, har vi lov!»