En beklagelig dom

Jeg skal ikke gjøre det til en vane å heie på strenge markedsreguleringer i EØS-systemet, men rent realpolitisk var det uheldig at EFTA-domstolen tillater spillemonopol på spilleautomater.

Spilleautomater er skatt på dumhet, fattigdom og avhengighet. Vi kan le av folk som spiller, men sannheten er at det stort sett er en trist historie knyttet til disse menneskene. De er stort sett (relativt) fattige, for det er bare fattige som finner spilleautomatenes gevinster tiltrekkende. De er stort sett dumme, i den forstand at de i liten grad har innsikt i prinsipper om avkastning, sannsynlighet og investering. Og de er stort sett avhengige, noe som gjør at det ikke hjelper verken å gi dem mer penger (for å komme ut av fattigdommen) eller mer kunnskap (for å forstå at spilleautomater er tåpelig).

Dagens situasjon er uholdbar. Spilleautomatene finnes overalt, de benytter seg av avanserte gevinst-, lys- og lydmønstre for å skape avhengighet, og de er i praksis fritt tilgjengelige for barn.

De som tjener mest på spillene i dag - Røde Kors, Redningsselskapet,
Kreftforeningen, Bellona, Skiforbundet, SOS Rasisme, Redd Barna,
Nasj.for. for folkehelsen, LHL, WWF, Folkehjelpa og Blindeforbundet -
har lobbyert heftig for å unngå et forbud.[Oppdatert: Gjennom sin operatør Norsk Lotteridrift, og for enkelte aktører (Røde Kors) også direkte.] Ved at spilleautomatene holdes i drift håper de å kunne få erstattet sine «tap» med overføringer fra Norsk Tippings overskudd. Det er like uetisk og like paradoksalt at disse organisasjonene velger å ofre noen for å berge andre - eller skal man si berge egne lønninger?

Spilleautomater bør forbys totalt. Et spillemonopol er formodentlig hakket bedre enn dagens marked, men det vil ikke løse problemene. Og det etiske paradokset at en skatt på dumhet, fattigdom og avhengighet skal finansiere kultur og frivillighet består.