Piratkopiering er god samfunnsøkonomi
Eirik Flaa, som er en helt vanlig lærer, kommer med et veldig godt argument for piratkopiering i Dagbladet. Han sier at piratkopiering er samfunnsøkonomisk nyttig, fordi nytteverdien av kopireringen (eksempelvis 10 % av plateverdien, som ville utgjøre 1,2 milliarder kroner) er langt større enn størrelsen på plateselskapenes tap (estimert til 200 millioner av selskapene selv).
Dette argumentet er på alle måter holdbart når man skal lage landets lover. Selv om en særinteressegruppe (plateselskapene) taper på en liberal lovgivning, ville det samlet sett være mye bedre for befolkningen. Da må selvsagt befolkningens interesser gå foran.
Imidlertid mangler argumentet hans et veldig vesentlig steg før konklusjonen. Platebransjen kan også ses på som nødvendig for at musikk i det hele tatt blir tilgjengelig. Flaa tar ikke opp problemet med hvem som eventuelt skulle betale musikerne.
La oss tenke oss en situasjon der all musikk blir piratkopiert, og ingen kjøper en eneste CD. Det er grunn til å tro at omsetningen (målt i antall sanger) ville øke betraktelig, fordi folk forbruker langt mer av en gratis vare enn en vare som koster 200 kr per time (altså en CD). Eirik Flaa mener at nytteverdien bør estimeres til ca. en tiendedel av den prisen plateselskapene tar. I så fall ville omsetningen av musikk være ti ganger større hvis varen var helt gratis. I dette regimet ville ingen kunne få betalt for musikk, og bransjen ville mer eller mindre dø ut. På sikt ser det ut til at bare rå makt vil kunne holde prisen på CDer oppe på et nivå som er 10 ganger høyere enn nytteverdien.
Svaret på utfordringen er akkurat like enkelt som det er markedsøkonomisk: prisen må på sikt nærme seg nytteverdien. Dermed beholder man omsetningen målt i kroner - ti ganger mer musikk til en tiendedel av dagens pris. Fordi distribusjon over internett er nesten gratis, vil ikke kostnadene øke sammen med volumet. Resultatet er at platebransjen beholder dagens andel av folks underholdningsbudsjett, samtidig som forbrukerne får glede av den teknologiske utviklingen (fordi de får ti ganger så mye musikk).
I dette systemet disponerer vi noe av det ovennevnte samfunnsøkonomiske overskuddet til å betale platefolkene. Dermed beholder vi både platefolkene og (store deler av) overskuddet.