Jeg foretrekker menn

…i alle fall når det gjelder menn som spiller musikk. Inspirert av Esquil, gikk jeg til angrep på platehylla med notatblokk og en dirrende forventning om å være hevet over den patriarkalske nedvurderingen av kvinnelige artister. Resultatene var mildt sagt nedslående.

Jeg har 61 CDer, hvorav sju var samleplater eller hadde ca. jevn fordeling mellom mannlig og kvinnelig vokalist. Av de resterende femtifire har femti hovedsaklig mannlig vokalist. Det var altså den nette sum av fire kvinnestemmer å finne i CD-hylla mi. Disse er Nina Simone (Greatest Hits), Gåte (Iselilja, med bare mannlige musikere), en singel med Eternal (som jeg kjøpte på ungdomsskolen) og Natalie Nordnes (Hush Hush, og strengt tatt min samboers).

Omregnet til prosent snakker vi altså om en manneknockout med 70 %. Hvis vi tar ut de sju blandadropsene, er manneprosenten av de resterende sjokkerende 92,6. Jeg foretrekker altså helt klart gutter når pengene skal svis av i platesjappa.

Dette er rett og slett for dårlig. Jeg må nødvendigvis gå glipp av veldig mye god musikk. I tillegg lytter jeg til mye musikk med kvinnelige vokalister, så den manglende støtten fra min lommebok er langt fra proporsjonal med gleden jeg får fra disse artistene. Og det er jo blodig urettferdig.