The land of the free (Christians)

Verdens frieste land gjør for tiden døren lav, porten smal og fengselscellene trange. USA har allerede notert det første vesentlige bruddet mot retten til å bli stilt for en domstol i et vestlig land siden 2. verdenskrig. I dag får jeg, gjennom Esbati høre og se en ekstremt aggressiv og overdimensjonert arrestasjon. Fem elektriske sjokk fra en Taser-gun er langt over grensen til regelrett tortur, og har ingenting med å sikre en rolig arrestasjon å gjøre. Et sjokk holder lenge. Iranerens lovbrudd? Manglende ID-kort.

Når kritikken av USAs utenrikspolitikk blir for sterk, er det mange av landets såkalte venner som tyr til en moralsk forargelse over kritikerne. Ser dere ikke, sier de, forskjellen på Bush og buskmenn? På terrorister og navy seals? Finnes det ingen takk for å forsvare vår liberale, overdådige livsstil med sine egne sønners liv? Kort sagt: har vi ingen respekt for det moralske ideal USA består i?

Under den kalde krigen var dette gode argumenter i manges ører. Det var en forskjell på et USA som kastet seg inn i Vietnam for friheten, og et Sovjet som kastet seg inn for at regimet skulle overleve. Vel drev begge med dødsstraff, men USA drepte bare ordentlige kriminelle. Alt kunne liksom oppsummeres i det tunge retoriske spørsmålet: «Her kan du sitte og kritisere USA for deres politikk. Hva ville skjedd med deg hvis du var i Tsjekkoslovakia og kritiserte Sovjetunionen?»

Dette var USAs moralske kapital, og nøkkelen til hvorfor folk rømte fra øst- til vest-Berlin, og ikke motsatt. Det var også forklaringen på at mange nektet å tro at USA brente barn til døde i Vietnam. Det var grunnen til at det i praksis ikke var noen annen vei for Norge enn NATO, tross vår geografiske nærhet til bjørnen i øst.

I dag er ikke USA populære lenger. Den moralske kapitalen er ikke nok til å betale for invasjoner basert på løgner, Abu Ghraib, Guantanamo Bay, motstand mot Kyoto-avtalen, indirekte legitimering av overgrep mot palestinerne og den stadig grundigere mediedekningen fra landets interne politiske liv.

USAs fall from grace er ikke iscenesatt av onde muslimer eller resultat av dårlig PR-arbeid. Det er et resultat av en total mangel på forståelse av at USA er avhengig av verdens godvilje. Krigen om verden kan på sikt bare vinnes gjennom kultur, og kultur bygger på tilhørighet. For resten av verden virker nå USA fjernt - fjernt fra hvor vi bor og fjernt fra våre verdier. Selv ikke den stadig økende pengebruken på «informasjon» fra amerikansk UD kan rette opp det inntrykket nasjonalistene skaper av USA.

Under Irak-krigens oppstart omdøpte kongressen pommes frites til «freedom fries». I ettertiden kan dette få stå som symbol på den tiden USA ødela for seg selv. Perioden da de byttet ut verdens godvilje med sin egen selvmotsigende definisjon av frihet.