Vanlige inntekter

I etterkant av statsbudsjettet kunne vi høre at «vanlige folk» fra nå måtte betale toppskatt, fordi grensa for toppskatt bare ble hevet til 400.000. Men 400.000 er ingen vanlig inntekt.

Det er selvsagt ikke enkelt å definere «vanlig inntekt». I den politiske retorikken brukes det åpenbart i betydningen «ikke så veldig høy inntekt». Vi kan prøve oss med noen forskjellige definisjoner:

• En vanlig inntekt er en inntekt som er på medianen eller lavere. Denne definisjonen gir mening fordi inntekter over medianen (som 49,99 % av befolkningen har) er mindre vanlige enn de på medianen eller under (50,01 %). Medianinntekten i Norge er bare 281 060 per husholdning (SSB 2001).
• En vanlig inntekt er inntekter innenfor et visst avvik fra medianinntekten. Dette kan rettferdiggjøres med å tenke seg at en vanlig inntekt er en inntekt som ikke er unormal; det vil si en inntekt som mer enn f.eks. 25 % av befolkningen har. Hvis vi setter det til 75-kvartilen i befolkningen får vi 274 300 per person.
• En vanlig inntekt er en inntekt som ikke er helt i toppsjiktet. Dette er den eneste definisjonen som gir skatteøkning for vanlige inntekter. Hvis vi sier at over 80 % av befolkninga har mindre enn en vanlig inntekt, så blir grensa for å ha høy inntekt 400.000. Det er en forståelse av ordet «vanlig» jeg aldri har sett før.

Forøvrig er skatteøkningen for folk med inntekter mellom 400.000 og 649.999 den utrolig skremmende sum av 720 kr per år, forutsatt høy prisvekst. Noen bør slutte å sutre.