Intellektuell redelighet

Når man jobber med vitenskap, forskning og utdanning lærer man seg honnørbegrepet «intellektuell redelighet». Det betyr at man ærer og opplyser om kildene sine, og at man forsøker å sette seg i sin meningsmotstanders sted når man skal presentere hennes argumentasjon.

Ine Marie Eriksen, som er leder for Kirke-, utdannings og forskningskomiteen i Stortinget, har åpenbart latt seg inspirere av de siste tiders forskningsjuks. I dagens Dagblad«Rødgrønn Kunnskap» presenterer hun følgende kvasisitat:

Kristin Halvorsen har uttalt at hun synes kunnskap er gammeldags. I våre dager, mente hun, kunne man jo bare trykke på en knapp på PC’en, og så ville alt man trengte å vite komme «tytende» ut.

Det er ikke oppgitt noen kilde, men det får vi la gå ettersom dette er en avisartikkel, ikke en forskningsartikkel. Jeg klarer ikke å finne noe sted på nettet at Kristin Halvorsen har sagt «kunnskap er gammeldags». Kanskje har hun sagt det i en ikke-referert sammenheng, på TV eller radio?

Men selv om hun skulle ha sagt det, blir sammenstillingen med neste setning grovt uredelig. For det første skifter Ine Marie fra «hun har uttalt» til «mente hun». Det tyder på at neste setning ikke er et sitat, men Ine Maries tolkning av første setning.

Kjære Ine Marie: Hvis Kristin Halvorsen sa at kunnskap er gammeldags, vet du inderlig godt at hun ikke med dette mente at alt kan komme tytende ut av en datamaskin. Hun mente sannsynligvis noe sånt som at ensidig (fakta)kunnskapsbasert læring er anakronistisk og ineffektivt.

Din debatteknikk, Ine, kalles «stråmannsargumentasjon», og er fører til en forferdelig forflating av interessante debatter. Hvis hun svarer, kommer ikke Kristin Halvorsen til å svare deg på hvorfor hun har kuttet i høyere utdanning. Hun kommer til å forklare deg hva hun egentlig mener om kunnskap. Det visste du fra før. Ikke lat som du har mindre intellektuell kapasitet enn du har.

Internettdebatter har en tendens til å gå i retning av ville stråmennsdebatter. Her på min egen blogg blir jeg beskyldt for å ha kalt alle og enhver rasist, når jeg spurte et spørsmål om man burde godta rasistisk propaganda i ytringsfrihetens navn. Mimir Kristjansson blir beskyldt for å beundre Lenins forbrytelser fordi han kritiserer psykologiserte forklaringer på feilgrepene i en Lenin-biografi. Verden kommer ikke noe videre av slik tulleargumentasjon. Ha respekt for dine meningsmotstandere, og sannsynligheten for at en av dere kommer på noe lurt øker betraktelig.