Clemets opportune naivitet

Da forslaget til ny privatskolelov (friskoleloven) kom, var jeg leder for Elevorganisasjonen. Vi gikk hardt ut mot forslaget. Blant annet sa vi at kommersielle aktører ville tjene penger på skoledriften, selv om loven forbyr det. Vi fikk rett.

Det høres kanskje ikke ut som et problem at noen tjener penger på barnas skolegang. Problemet er bare at virksomheten er 80 % statsfinansiert. I tillegg vil skoler som tjener egne penger ha et incentiv til å drive skolen med færrest mulig vikarer, minst mulig utstyr og dårligst mulig lokaler. Tilskuddet gis nemlig ikke basert på faktiske kostnader for privatskolen, men som 80 % av gjennomsnittlig forbruk i den offentlige skolen.

Våre bekymringer ble avfeid som «ekstreme» og «tøv» av utdanningsminister Kristin Clemet og hennes statssekretær Ole Helge Bergesen.Jeg har dessverre ikke noen kilde på dette, ettersom det var på et møte ordene falt. Det stod jo i loven at det var forbudt å tjene penger på skole, og vanlige skoleeiere er jo ikke forbrytere!«Selvsagt kan det dukke opp et menneske som prøver å være kriminell, men dette vil vi følge nøye» (Bladet Utdanning 9.3.2005).

Vi forsøkte å peke på at de kan tjene penger på å leie undervisningspersonale, utstyr og lokaler til overpris fra firma med samme eiere. Vi pekte på hvordan det er grunnleggende faktorer som gjør det billigere å drive en privatskole enn snittet av en offentlig skole.Blant de viktigste er at privatskolene kan sile ut dyre elever, dyre studieretninger og overkjøre foreldre- og elevmedvirkningsorganene. Men argumentene falt på stengrunn. Clemet og Bergesen ønsket ikke å diskutere dette i det hele tatt. Jeg trodde den gang, og tror fortsatt, at årsaken til deres fornektelse var at de personlig gjerne vil se kommersielle privatskoler i Norge.

I dag kan bladet Utdanning avsløre at våre prediksjoner om inntjening nøyaktig motsvarer John Bauer-skolenes planer. Det er ikke bestandig det smaker godt å ha rett.