Én sannhet gir én kam

VamPus er en blogger som har fått mye applaus. Men denne uken har vi lært at ansvarlighet og applaus ikke henger sammen.Takk til Pøl.. eh Bjarne Håkon for denne observasjonen. I dag er hun på krigsstien mot ukas eksemplar av Morgenbladet. I dette bladet er det nemlig et bilag om kunst (og da spesielt litteratur) etter 11. september. Her finner VamPus bevis for at «kunstnere … ikke bør bli tatt seriøst som samfunnsdebattanter», og at . For en herr Kunkel er sitert på at «Avsky for terroristen blandes med en distinkt, men skamfull misunnelse».

Og da briljerer den politiske, spissformulerte Samfunnsdebattanten som ikke har blitt blendet av kunstens irrasjonelle Forståelse. Hun kan tre frem, som et troll ut av tåka, og klargjøre for oss hvilke nyanser av svart og hvitt verden består av. Og hvordan gjør man det bedre enn:

Wot?!? La meg si dette med store bokstaver - les sakte: FUCK. OFF!

Applaus, VamPus, applaus. Ikke bare for de store ord, men også for å ikke klare å se de åpenbare sprikene og uenighetene mellom din frem-manede åndselite. Og for å overse et «ikke» i sitatet som skal vise at Sven Kærup Bjørneboe er kommunist (eller noe). Her er nemlig sitatet som VamPus mener avslører Bjørneboe:

Det er den globale terrorismen vi ikke kan forstå som et resultat av kapital- og kulturimperialisme, fattigdom, fanatisme, hevnlyst eller ydmykelse.

Hvordan dette utsagnet kan plassere noen noe som helst sted er beyond me.

For å være litt useriøs og banal til slutt, VamPus, vil jeg stille spørsmål ved at du vil «stille spørsmålstegn». Jeg setter helst mine spørsmålstegn ved de spørsmålene jeg vil stille, ikke motsatt.