Frihet, likhet, taksonomi

I går var jeg på debatt om hvordan Norge blir under FrPs styre. Det var en underholdende og lite opplysende debatt mellom isdronninga Siv Jensen, den radikale venstresidas popstjerne Magnus Marsdal og Gerhardsen-generasjonens moralske forkjemper Per Fuggeli.

Fuggeli var opptatt av det moralske forfall FrP representerte, ved at individet skal prioriteres foran fellesskapet. Jensen nektet, og sa at de var for mange (flere, faktisk) offentlig finansierte velferdsordninger. Fuggeli siterte partiprogrammet, som sier at FrP er liberalistisk, vil gi markedet friere tøyler, vil sette ned skatter og avgifter sterkt osv., uten at Jensen lot seg affisere. Kort fortalt vil altså FrP (eller i alle fall Siv Jensen) ha alle offentlige velferdsordninger, bare at folk skal få bestemme mer over dem. Kanskje ikke i overensstemmelse med partiprogrammet, men i alle fall i ånden til Tony Blair.

Marsdal var mer opptatt av at partiprogrammet krever at alle regler i arbeidslivet skal fjernes (unntatt helse- og sikkerhetsspørsmål). Han hevdet - korrekt nok - at dette ville innebære at lovfestet ferie og sykepenger forsvinner. Siv Jensen benektet dette mange ganger, til slutt med den fabelaktig stupide argumentasjon at FrP ikke ville styre alene, fordi de ikke kom til å få 50 % av stemmene. Nei, da så.

Jeg kom forøvrig nettopp på - etter å ha glemt det en stund - hva som skiller frihets- og likhetsbegrepet i liberalistisk og konservativ retorikk fra begrepet i sosialistisk retorikk. Liberalistisk/konservativ frihet (heretter kalt høyrefrihet) er prosedural, mens sosialistisk frihet (venstrefrihet) er konsekvensiell. Det samme gjelder likhet.

Og hva består forskjellen i? Prosedural frihet - høyrefrihet - dreier seg om at alle skal ha rett til å gjøre hva de vil med livene sine, at alle skal i prinsippet ha adgang til de samme mulighetene. Ved å være din egen lykkes smed, frigjøres du. Denne friheten impliserer at det offentlige og fellesskapet ikke skal gripe inn for å rette opp skjevheter i resultatet: du har selv valgt å bli sykepleier, da får du ta konsekvensen av det selv.

Konsekvensiell frihet - venstrefrihet - dreier seg om at mennesker skal sikres like stor frihet i resultat. Det vesentlige er ikke om du har eller ikke har adgang til alle mulighetene samfunnet byr på, men hvordan du til slutt ender opp. Dette henger nøye sammen med en konsekvensiell likhetstanke: vi har ikke de samme forutsetningene, og trenger derfor ulike muligheter (til utvikling, utdanning, jobbmarkedet) for å oppnå en lik fordeling av goder. Venstrefrihet er friheten til å oppnå en rettferdig (evt. lik) andel av godene uavhengig av hvilke forutsetninger du har.

Selv om ordene er like, er det altså ekstremt forskjellige samfunn som vokser ut av disse definisjonene. Et høyrefritt samfunn skal ikke gripe inn, men la folk få frihet til å dyrke sine forskjeller. Et venstrefritt samfunn skal gripe inn, for å hindre at forskjellene (i sosial status, intelligens, bosted osv.) gir seg utslag i urettferdig fordeling. I et venstrefritt samfunn gir derfor radikal kjønnskvotering mening, mens det ikke gjør det i et høyrefritt samfunn.

Derfor er det helt riktig når Høyre sier at deres løsning for valg av videregående skole er «fri», men også helt riktig når RV sier at en slik ordning fører til mindre frihet. Løsningen er proseduralt friere, men konsekvensielt mindre fri for flertallet av elever (i alle fall potensielt: det kan jo tenkes at alle velger nærskolen uansett).