Nøkkelordarkiv: sv

Snikpartiifisering

OK, mea culpa, jeg skulle ikke skrive blogg­inn­legg som begyn­ner med snik– mer. Men jeg måtte. Det dreier seg nem­lig om en trend som må dre­pes før den dre­per oss. Den kom­mer sni­kende som en hær av ibe­riasneg­ler og truer med å drepe alt levende debatt­liv i res­ten av sam­fun­net. Nå som val­get nær­mer seg,

La barna stemme!

Mari­anne Bor­gen fra Oslo SV og Toril Berge fra Oslo Venstre fore­slår i et pri­vat for­slag å prøve ut 16-​​​​årig stemme­rett for kom­mune­val­get i Oslo. 16-​​​​årig stemme­rett betyr i prak­sis at alde­ren for første­gangs­stem­ming i kom­mune­valg flyt­tes fra 18  –  22 år til 16  –  20 år. Det er en god idé, av føl­gende grun­ner: Den vik­tigste prin­si­pi­elle inn­ven­din­gen

Like fint som å danse

Mor­ten Drægni lurer på hvor vi skal få all arbeids­krafta fra i frem­tida. Det er et inter­es­sant spørs­mål. Audun Lys­bak­ken sva­rer med økt del­ta­kelse fra kvin­ner, økt effek­tiv pen­sjons­al­der, mindre bru­talt arbeids­liv (= færre før­tids­pen­sjo­nerte, syk­meldte, tryg­dede), inklu­dere funk­sjons­hem­mede, gi skatte­let­ter for lavt­lønte og inn­vand­ring. Åsa Elvik vil ha økt gjen­nom­fø­ring i videre­gå­ende skole. For

Vel tilpass

Snorre Valens glim­rende blogg tar opp Unge Høy­res skole­po­li­tikk. For­men er dess­verre mer lik skole­de­bat­ten ung­doms­po­li­ti­kerne har før val­get enn skole­de­bat­ten blant lærerne og ele­vene, men like­vel peker han på noe som er inter­es­sant: Først lan­se­rer altså Kris­tin Cle­met St. Mld. 30 “Kul­tur for læring”, der hun sier at ele­ver tren­ger mer “ytre press” og

Når SV følger FrPs valgkampstrategi

Dagens poli­tiske nyhet er uten tvil Aften­pos­tens for­side. “Sen­trale per­soner” i SVs lands­styre ønsket å uttrykke sin mis­nøye med Pølse, men Kris­tin svingte parti­pis­ken. I følge Aften­pos­ten ble de mis­for­nøyde bort­imot stemp­let som svi­kere. Jeg har tid­li­gere skre­vet om hvor­dan SVs prin­sipp­løs­het får den radi­kale venstre­sida til å virke poli­tisk talent­løs og uan­svar­lig. Det spo­ret

Atter flaut å være rød

Den store for­skjel­len på sytti– og åtti­tal­let var at det var kult å være radi­kal før 1980. De røde idea­lene var på fremad­stor­mende marsj på mange for­skjel­lige områ­der. Det heteste innen­for ung­doms­kul­tur, etikk, este­tikk og aka­de­mia var klare “røde” ideer. Så kom åtti­tal­let, og kul­he­ten for­svant. Det ble gam­mel­dags å være blod­rød, og in å