Norsk matematikkråd publiserer annet hvert år en undersøkelse som får stor oppmerksomhet. Det er en forkunnskapstest av studentenes matematikkunnskaper, og den består av et lite oppgavesett som sendes ut til universiteter og høgskoler. Prøven brukes av matematikkrådet konsekvent for å argumentere for viktigheten av matematikkopplæring, og det blir fremholdt at tilbakegangen har vært sterk. Men …
Nøkkelordarkiv: skole
Signaleffekt
Leserinnlegg på trykk i Dagbladet 3. april. Det er signert med jobben min, men jeg kryssposter det her i og med at jeg privat er helt enig med meg selv på jobben. Kristin Halvorsen varslet 3. mars at hun vil «sende et signal» om fravær i skolen. Idag kan elevene kutte 14 dager fravær fra …
Arv, miljø og klasse: Vask gjerne opp
Hjernevask aktualiserer temaer som burde være døde og begravde. Arv eller miljø, liksom? Jeg gleder meg til Hønevask, der vi endelig skal få avgjort om høna eller egget kom først. Spørsmålet for en samfunnsforsker er ikke hvorvidt genetikk og biologi varierer mellom mennesker, men hvorvidt det er relevant for de spørsmålene de forsker på. Kjønn er …
Flukten fra yrkesfag
Andelen yrkesfagsøkere i Oslo sank med 29 % på tre år.
Erna Solberg kan ikke lese forskning
Erna Solberg kan ikke lese forskningsrapporter. Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon etter at hun har forsøkt å oppklare bakgrunnen for hennes catchphrase “en av fem går ut av skolen uten å kunne lese og skrive”. Som de fleste har fått med seg, kritiserer skoleforsker Astrid Roe denne fremstillingen, av tre årsaker: Det …
Skamløs selvreklame
Til daglig er jeg elev– og lærlingombud i Oslo, en interessant jobb som blant annet medfører at jeg har anledning til å lese en hel del faglitteratur knytta til skole, utdanning og pedagogikk. Av og til er det ikke fritt for at jeg føler at all denne forskningen flyr forbi, og bare blir brukt til …
Skole med seierspall
De fire-fem siste årene av mitt nå 26 år gamle liv har jeg fått en gnagende mistanke om at hjernen har passert middagshøyden. Jeg syns selv jeg tenkte klarere, mer prinsipielt og raskere når jeg var 19 – 20 år. Når voksne mennesker hevder at ungdommenes knallharde prinsipper og følelsebetonte argumentasjonsmønstre er en slags “barnslighet”, reagerer jeg. …
