Nøkkelordarkiv: politisk analyse

Sikk-​​sakkpartiet

Dagens lunsj­b­log­ging benyt­ter seg av at Sta­tis­tisk sen­tral­byrå og Bernt Aar­dal i for­rige uke slapp valg­sta­ti­stik­ken for 2009-​​​​valget. Det er mye vi visste fra før, men det er også en hel del snad­der in the details. Her er for eksem­pel Frem­skritts­par­ti­ets pro­fil blant menn, for­delt på alders­grup­per: Dette ser pus­sig ut. Vi må ha minst

Bevisste løgner

Her er en tweet fra Bjørn Jarle Rødberg-​​​​Larsen (Ap), som opp­sum­me­rer Arbei­der­par­ti­ets for­svar i gass­kraft­sa­ken: Det er selv­sagt umu­lig å være uenig i dette, men det arbei­der­parti­fol­kene ikke for­står er at pro­ble­met her ikke er tids­punk­tet for gass­ren­sing, men at ingen sto­ler på Arbei­der­par­tiet. Det er en god, gam­mel­dags til­lits­krise vi snak­ker om. Slik ser

Mer om meningsmålinger

By popu­lar request, som det heter: Her er pro­fi­lene for utvik­lin­gen i norsk poli­tikk for perio­dene 2001  –  2005, 2005  –  2009 og 2009-​​​​i dag. Jeg har valgt å bruke måle­stok­ken “blok­kas ledelse”, der blokk A er AP+SV+SP og blokk B er H+Frp+KrF+V. Dette er selv­sagt en helt use­riøs inn­de­ling for norsk poli­tikk gene­relt og over tid, men for

Hvorfor de rødgrønne ikke skjelver

Leser man avi­sen, kan man få inn­trykk av at regje­rings­par­ti­ene er i en dyp, dyp krise på menings­må­lin­gene og i prak­sis er på vei ut av regje­rings­kon­to­rene i 2013. Det ga meg et déjà vu: ble ikke det samme sagt sist? Tak­ket være data fra Bernt Aar­dal er sva­ret “ja”. Pro­fi­len ser fak­tisk helt iden­tisk ut.

Hets

I en såkalt inter­es­sant twist beskyl­der nå Frem­skritts­par­tiet andre par­tier for å indi­rekte bidra til hets og mob­bing gjen­nom sine menin­ger om noe helt annet, nem­lig sta­ten Isra­els poli­tikk. Det er et inter­es­sant spørs­mål, rent moralsk, om man skal hol­des ansvar­lig for at andre mis­bru­ker det man sier. Jeg skal la det spørs­må­let ligge akku­rat nå.

Mission accomplished

Etter­ret­te­lig­het er ikke jobb num­mer én. Jobb num­mer én er å få oss til å mis­tenke alle andre for trygde– og sykesnylting.

Sykefravær: the “why” part

Enkelte lesere har und­ret seg over hvil­ken inter­esse regje­rin­gen skulle ha i å blåse opp syke­fra­vær­stal­lene til noe større enn det er. Tross alt er det venstre­sida som må ta all kri­tikk av vel­ferds­ord­nin­ger. Løs­nin­gen er selv­sagt bare denne: Syke­fra­væ­ret vil gå ned helt av seg selv før neste stor­tings­valg, fordi (1) økono­mien vil bedre