Nøkkelordarkiv: miljø

Sira Myhre og fatalismen

Det er ikke vans­ke­lig å kvit­tere ut Aslak Sira Myh­res vir­ke­lig­hets­be­skri­velse av norsk miljø­be­ve­gelse  —  meg selv inklu­dert  —  som reli­giøst opp­tatt av de eksis­ten­si­elle pro­blem­stil­lin­gene og mini­malt opp­tatt av de prak­tiske løs­nin­gene. Det er like­vel ikke sik­kert at en snu­ope­ra­sjon brin­ger oss noe nær­mere en løs­ning. La oss for dis­ku­sjo­nens skyld anta at FNs klima­pa­nel viser seg å

Befolkningsvekst

I det siste har jeg flere gan­ger hørt tid­li­gere klima­end­rings­for­nek­tere skifte tema. I ste­det for å nekte for at klima­end­rin­ger er et pro­blem og at det er lønn­somt å gjøre noe med det, har de begynt å benekte at dette er det vik­tigste pro­ble­met. Prima-​​​​eksemplet er selv­sagt Siv Jen­sens uhyg­ge­lige, selv­til­fredse vit­sing på Nytt på

MDG forts.

Jeg får visst­nok opp­klart mitt mys­te­rium, men ender opp som mer for­vir­ret enn tid­li­gere. Det kan neppe være et bra tegn. Jeg sva­rer her litt kjapt og ukon­sen­trert. Før vi begyn­ner, så vil jeg påpeke at Øyvind Strøm­men feil­si­te­rer mys­te­riet. Mys­te­riet mitt er ikke at MDG lig­ner på SV, Rødt og Venstre. Mys­te­riet mitt er

Mysteriet De Grønne

Denne valg­kam­pen har vist oss litt mer av Miljø­par­tiet De Grønne. I skole­val­get har de opp­nådd 1.2 % nasjo­nalt. Sam­ti­dig er det hevet over enhver tvil at par­tiet er mile­vis unna noe man­dat på Stor­tin­get. Stra­te­gien til par­tiet fører der­for på kort sikt til at de kan­ni­ba­li­se­rer vel­gere fra de øvrige par­ti­ene som har en

Forbrukerkulturens jernbur

Ver­den kan ikke red­des av noe annet enn null­vekst, og null­vekst kan ikke opp­nås innen­for kapi­ta­lis­men. Nei, det er ikke Mao. Det er Stor­bri­tan­nias regjeringsorganer.

Dette skulle handle om Steinar Lem…

…men jeg inn­ser at mine ord ikke strek­ker til. Jeg aner ikke engang kon­tu­rene av hvor­dan dette tapet må føles for Arachne. Kon­do­le­rer, sier man vel, uten at jeg skjøn­ner hvor­for det skulle hjelpe. Jeg har aldri møtt ham, så min kon­do­lanse må handle om den offent­lige man­nen Stei­nar Lem. Jeg ten­ker for øyeblik­ket at det

Hitler og privatbilismen

Her er en måte å hitle debat­ten om pri­vat­bi­lisme, anno 1942 eller der­om­kring. Kan­skje et PR-​​​​triks vi bør for­søke i Norge også, bare at man må bytte ut “Hit­ler” med “Muham­med” for å få den ønskede effek­ten i det norske folk. Det blir kan­skje en litt under­lig pla­kat… Via Crooked Timber.