Nøkkelordarkiv: makroøkonomi

Sliteparadokset

Spare­pa­ra­dok­set (para­dox of thrift) sier at der­som hele befolk­nin­gen spa­rer en pro­sent mer av inn­tek­ten, vil dette redu­sere etter­spør­se­len etter varer og tje­nes­ter så mye at netto spa­ring blir akku­rat like mye som før. Nå får det følge av slite­pa­ra­dok­set (para­dox of toil), en idé som den islandske økono­men Gauti Eggerts­son har lan­sert. Dette para­dok­set for­ut­set­ter

Spareparadokset er virkelig

På de første inn­fø­rings­kur­sene i sam­funns­øko­nomi på Blin­dern lærer man om Key­nes’ spare­pa­ra­doks. Det bru­kes som en øvelse i å måle ut effek­ter i en modell, men pro­fes­so­rene er vel­dig tyde­lige på at model­len er så urea­lis­tisk at vi ikke fak­tisk må ta spare­pa­ra­dok­set på alvor. Det går som føl­ger: Hvor mye mer vil lan­det

Ideologisk blind ledighetspakke

Høyre for­nek­ter seg san­ne­lig ikke. Etter at de kon­klu­derte med for mye stoppe­klokke­po­li­tikk foran stor­tings­val­get i 2005, har de nå igjen kom­met til­bake på skatte­lette­spo­ret. I dag lan­serte de en til­taks­pakke for å redde arbeids­plas­ser. Pak­ken viser at Høyre hol­der blik­ket stivt rett frem, midt i deres egen ideo­lo­giske sol. Til­ta­kene er føl­gende: Reduk­sjon av arbeids­gi­ver­av­gif­ten  —  11,6

Når pendelen svinger…

…løper makt­men­nes­kene etter  —  de ven­der kap­pen etter pen­de­len, så å si.i Finans­kri­sen har utløst et ras av men­nes­ker som plut­se­lig inn­ser at glo­ba­li­serte, dere­gu­lerte finans­mar­ke­der og “libe­ra­li­serte” nasjo­nale økono­mier i ver­dens fat­tigste land har noen lite til­ta­lende sider, som for eksem­pel at korn bru­kes til ben­sin i ste­det for mat til de sul­tende. Horst Köh­ler må

Schumpeter om Ricardo

1700-​​​​tallsøkonomen David Ricardo er kjent for teorien om kom­pa­ra­tive for­trinn. Teorien sier at pro­duk­sjo­nen blir størst hvis alle spe­sia­li­se­rer seg på å pro­du­sere det de er mest effek­tive på. Et for­enk­let eksem­pel: Lan­dene Nord og Sør har en fast mengde inn­byg­gere. De pro­du­se­rer data­ma­ski­ner og hvete, og de kan flytte fritt mel­lom pro­duk­sjon av disse to varene. I

Kul teori

Makro­øko­nomi bru­ker sjel­den å over­raske. Men av og til kom­mer det opp noen artik­ler som er inter­es­sante. Gar­rett Jones har skre­vet en av dem.i Han for­sø­ker å for­klare hvor­for pro­duk­ti­vi­tets­for­skjel­ler mel­lom arbeids­stok­ken i for­skjel­lige land er kon­sis­tent med lønns­for­skjel­lene mel­lom lan­dene, mens lønns­for­skjel­lene internt i et land ikke gjen­spei­ler arbei­de­rens pro­duk­ti­vi­tet like gjen­nom­ført. Jones fore­slår